Det er litt artig at jeg finner Are Kalvøs Våre venner kinesarane i humorseksjonen i bokhandelen, da den, forfatterens status som moromann til tross, har et seriøst budskap, og er på langt nær så latterlig som enkelte sinte unge menn og sinte unge kvinners bidrag i aktualitetshyllen like ved. Våre venner kinesarane er et takkeskrift til kinarestaurantene, for alt de har gjort for å bringe Norge og verden tettere sammen. I over 40 år har de gitt nordmenn sin første smak av omverdenen, ikke bare i storbyene men overalt hvor en foretaksom innvandrer kan klore seg fast. Siden har andre kommet til, vi har fått burger og pizza og kebab og pasta og sushi, men kineserene var først, og det er det Kalvø vil takke dem for. Kinarestaurantene representerer for Kalvø alle de gode sidene ved det flerkulturelle og globaliserte Norge. Mangfoldet. Valgmulighetene. Vår verden er ikke problemfri, men langt bedre enn det gamle monokulturelle Norge, med sitt NRK-monopol, Samvirkelag og hjemmelagde blodpølser. Ja, det er en gimmick å reise rundt til alle norske kommuner (158!) som har kinarestaurant, og nei, dette avslutter ingen opphetete debatter, men resultatet er en ordentlig hyggelig bok, småviktig på en stille og forsiktig måte, ja litt som de bortgjemte kinarestaurantene han rapporterer fra. La meg derfor istemme sammen med Kalvø, til alle som har bidratt til at jeg i dag spiser bedre enn i min mattradisjonelle barndom: Takk. Takk skal dere ha.