Monthly Archives: December 2011

Bokhyller

Etter å ha flyttet inn i ny leilighet for noen uker siden er nå kronen på verket klar, mitt personlige bidrag til sjangeren bokhylleporno:

Ja, du har rett. Jeg kunne nok valgt en enda høyere oppløsning på bildet, slik at man kan studere alle de herlige detaljene.

Hyllene er laget av Risør Snekkerverksted, etter detaljerte spesifikasjoner: 9-10 hyller i hver reol, som passer nøyaktig til vanlige bokhøyder (18cm, 20cm, 23cm, ..) og dermed utnytter plassen maksimalt, samtidig som de bare er 22cm dype, som er nok til nesten alle bøker.

Her kan du laste ned regnearket jeg laget for beregning av hyllehøyder. Angi hvor mye høyde du har til rådighet, og så kan du eksperimentere og se hvor høye hyllene kan være. Dette kan du tross alt ikke overlate til tilfeldighetene.

Book roundup – Haakon Lie biography, and Darker Than You Think

Hans Olav Lahlum – Haakon Lie – Historien, mytene og mennesket (2009)

When Haakon Lie came home from the US after the Second World War, he was convinced that Norway’s future lay to the West, and over the following decades he used his considerable power in the Labor Party to make it take a pro-America, pro-Israel, and anti-Communist stand. In this, he was morally and strategically right, or at least more so than the shallower generations of leftists that came later.  He was also, reportedly, an asshole, but my one complaint about this biography is that it doesn’t examine the accusations against him more deeply. Haakon Lie comes across as temperamental and old-fashionedly authoritarian, but was that really all there was to it? Lahlum doesn’t settle this question.

Recommended: Yes.

Jack Williamson - Darker Than You Think

Jack Williamson – Darker than You Think (1948)

I can sum up the thing that turned the staple foods of geek culture – werewolves and zombies and vampires etc. – into shit, with one word: Awesomeness. All surface, no soul. The only way to save these tropes now is to return to the roots, and this novel is one of them, an early variation over the currently popular theme of modern-day werewolves and witches fighting a secret war with humanity, with the main difference from the current products (True Blood etc.) being that it isn’t awesome. It’s human. All powerful myths are.

Recommended: Yes.

Hva skal man tro?

Jeg har en artikkel hos Minerva og Aftenposten om lesehestens dilemma, og hvordan amatører skal forholde seg til fagfelt de ikke er eksperter på selv:

Jeg har nemlig et dilemma. Jeg elsker bøker, (jeg drømmer om å gjøre som Onkel Skrue – fylle en hel binge og bade i dem), og leser flere enn de fleste. Men det er vanskelig å rekke mer enn 1,5-2 bøker i uka, og når det er mange uforutsette aktiviteter, kommer jeg fort ned i 1.

Og det er tross alt ikke så mange bøker. I innkjøpslisten min på Amazon ligger det over 100. Så jeg må velge. Skal jeg bruke tid på en bok noen anbefaler, eller ikke? Hvilke anbefalinger skal jeg stole på?

Les resten hos Aftenposten.

Den gode nasjonalismen

På tirsdag deltok jeg på lanseringen av det nyeste nummeret av Minerva. Aftenposten har lagt ut en versjon av innlegget jeg holdt, om muligheten for en god nasjonalisme:

Kort tid etter 22. juli sa Thorbjørn Jagland at terrorangrepet viste at «den gamle lærdom gjelder: All nasjonalisme kommer fra noe dårlig, og fører til noe dårlig». Nasjonalisme ble en gang sett på som grunnmuren i det norske demokratiet, men har kommet til å bety noe utelukkende negativt. «Nasjonalist» brukes nærmest som et annet ord for «høyreekstrem».

Men hva om nasjonalismen ikke er god eller dårlig i seg selv, men avhengig av hva vi fyller den med?

Les resten hos Aftenposten.

Cornelius Jakhelln – Raseri

Jeg anmelder Raseri – en hvitings forsøk på en selvbiosofi av Cornelius Jakhelln i Morgenbladet:

Cornelius Jakhelln skriver i Raseri – en hvitings forsøk på en selvbiosofi at han har en indre fascist han kaller Sturmgeist, et rasende mobbeoffer som ikke føler seg hjemme i Det Nye Norge, og tiltrekkes av norrøne symboler og autoritær estetikk. En indre fascist er det nok flere av oss som har. Min egen hilser jeg på når jeg ser tilstrekkelig heroiske filmer, og jeg lar ham iblant slippe ut i form av et uforsonlig hånflir. Deretter er det tilbake i dypet med ham.

Hos Jakhelln ligger han nærmere overflaten. Jakhelln kaller Sturmgeist en parasitt, men det er kanskje riktigere å si at de lever i symbiose, for det er dette raseriet han kanaliserer ut gjennom sine dikt og bøker, og bandene Solefald og Sturmgeist. Det er ikke alltid klart hvem av dem som til enhver tid har overtaket.

Les resten hos Morgenbladet.

Sturmgeist selv synes jeg er alt for snill, og har erklært KRIEG mot sin vertsorganisme.