Å herregud. En av bloggerne bak Målmannen, som parodieres så brutalt av Lavmålmannen, er Lars-Toralf Storstrand. Vi har en .. forhistorie, Lars-Toralf og jeg. I Hitchhikers Guide to the Galaxy setter en karakter seg fore å personlig fornærme hver eneste person i galaksen. Han har en alfabetisk liste som han sakte men sikkert beveger seg gjennom. Jeg har også en slik liste, den består av én person, og det er Lars-Toralf Storstrand. I årene rundt 1990 var Lars-Toralf, som journalist i kristenkonservative Dagen, den fremste norske formidleren av den amerikanske satanrock-panikken. Jeg var en 10-12 år gammel gutt i et kristent hjem hvor Dagen var en primær nyhetskilde. Jeg leste Lars-Toralfs artikler om sataniske baklengsbudskap og okkulte konspirasjoner (i krigstyper! mot sort bakgrunn!) med samme iver som jeg tolket bibelske endetidsprofetier. Selv kristenrocken var en djevelsk musikkart, og om du lyttet til heavy metal kunne du bli besatt av demoner. Ikke så rart, derfor, at jeg gjemte meg på do da en i klassen tok med Iron Maiden til musikktimen i femte klasse. Jeg hadde ikke hørt metal før, og da Number of the Beast fyllte klasserommet var det som det hadde åpnet seg en port inn i Helvete. Nå tok det bare et par år før uimotståelige riff og rytmer overvant Satan-frykten, men jeg har nå altså denne listen med ett navn på. Jeg vet at det er smålig, men nå som våre veier atter krysses ønsker jeg å si følgende: Du er en dust, Lars-Toralf Storstrand. En ordentlig, ordentlig dust. Takk, det var alt.