Med 26 påbegynte og 5 ferdigsette norske filmer bak meg denne uken erklærer jeg meg selv herved for ekspert på nyere norsk film. Nå skal dommen avsies. Hvordan står det til med norsk film? Ikke så mye verre enn det står til med film generelt. Vi sliter med å lage intelligente filmer, men det gjør alle andre også. Vi sliter også med å lage underholdende filmer, kanskje fordi de dyktigste filmskaperne våre synes det er å sikte for lavt, og overlater terrenget til sjangerformelrytterne? Da blir det opp til flaksen om de bruker formlene kreativt (Switch) eller fantasiløst (Fritt vilt).

De eneste to klare anbefalingene er Kill Buljo, hvis du liker teit humor, og Mannen som elsket Yngve, hvis du liker et godt drama. Resten .. Schpaaa, Switch og Elling var severdige, men jeg er sannelig glad jeg ikke så de andre filmene på kino, hvor det krever usedvanlig mot å forlate en film etter 15 minutter.

Lærdommer:

• I blant lages det ålreite norske filmer.
• Bjørn Sundquist spiller i langt færre norske filmer enn jeg trodde.
• Bra-til-å-være-norsk-sekseren er reell. Trekk fra to på terningkastet.
• Norsk film er på sitt beste når karakterene holder kjeft. Talefilmen er den største ulykken i norsk filmhistorie.
• Før eller senere kommer noen til å få til en okey norsk naturgrøsser.
• Dinas mors død er den mest ufrivillig morsomme scenen i norsk filmhistorie.

Mitt spørsmål til norske filmskapere er: Når kommer den store viking- eller sagabaserte underholdningsfilmen? Sjangeren har hvilt på Hrafninn flýgur lenge nok.