Document.no’s oppsummering av deres langvarige leserdebatt om rase og kultur er deprimerende lesning. Jon Eirik Lundberg konkluderer med at leserne deres delte seg opp i to leire: for eller mot rasetenkning. Jepp, man har i seks måneder diskutert om man er for eller mot inndeling av menneskeheten i raser med signifikante genetiske forskjeller, og hvilken rolle dette eventuelt spiller i aktuelle kriser og konflikter. Jeg skal ikke beskylde Hans Rustad for rasistiske oppfatningene, tvert i mot. Jeg skal heller ikke spille det avskyelige “sånt kan man da ikke si offentlig!”-kortet og be om “sensur” eller “redaktøransvar”. Det som gjør meg trist er det klare bildet denne debatten gir av noe som har gått galt, et forfeilet prosjekt. For selv om alt skal kunne debatteres, er ikke alle debatter verdifulle, og som politikkblogger hadde jeg en gang en drøm om at vi kunne bygge noe bedre på nettet enn det som fantes i midtstrømsmediene. Om man bare fikk samlet alle de engasjerte, smarte amatørene som ikke slapp til ellers, så ville vi få til noe vakkert. Men det viste seg at engasjerte, smarte amatører ofte er ganske dumme de også. Document.no-debatten framviser beleste idioter av mange slag, med løsslupne nazist-beskyldninger, misbruk av evolusjonsbiologi, og hjertesukk over at de hvite mistet makten i Sør-Afrika. Det er så smart og velformulert, og det er så feil og bortkastet. Document.no sikter høyere enn de fleste, og det står det respekt av, men når noen spør meg hvorfor jeg mistror verdien av nettdebatter er det dit jeg sender dem.
Jeg er så enig, så enig. Document er skrekkeksempelet på en god idé som løper løpsk. Tidvis er det gode innlegg, men de lander uten unntak i debatter preget av en salig blanding av forskrudd ideologi og paranoid patologi. Du vet at du har et problem når Fjordmann anses som en viktig tenker og Lars Gule som en sprø ekstremist. (Selv om jeg ikke helt skjønner hva som driver Lars til å bruke så mye tid der.)
Jeg viet litt tid til kommentarene. De er tildels kostelige. Aller morsomst er følgende hjertesukk fra Lundberg selv:“Jeg vil bare få tilføye at tålmodigheten min når det kommer til å ta imot kjeft fra folk som ikke engangt forstår sitt eget morsmål, er sterkt begrenset. Vil man diskutere noe her blir det for fremtiden uten flere evalueringer. Hvis man på død og liv må argumentere som et fjols kan man altså spare seg bryet – innleggene blir ikke stående.”Noe sier meg at han ikke kommer til å holde ut lenge i Documents redaksjon …
Jeg slutter meg til Arnfinn Pettersens konklusjon.Jeg festet meg også ved Ludbergs treffende komentar.Ole Pedersen
-”Noe sier meg at han ikke kommer til å holde ut lenge i Documents redaksjon” …sa Pettersen.Om det har noen sammenheng med at Hans Rustad har en søster som heter Unni skal være usagt, men det er vel knapt noe eller noen som varer særlig lenge i Rustads selskap, med fradrag for de som deler bord med ham i Presseklubben. Når utestengelser begrunnes med “politisk døvhet”, da bruker man gjerne litt ekstra tid til å gå tilbake i egne spor for å lete etter overtramp, siden redaksjonen ikke kunne legge fram konkrete eksempler. Om man da ikke anser “politisk døvhet” som en gyldig grunn selvsagt.Det er meget godt mulig at Document sikter høyt, men da står man også i fare for å gå over hodene på folk. Jeg er ikke hverken smart eller spesielt dum, men ut fra mitt skjønn er jeg en del av det publikum som Document i utgangspunktet tror de representer. Det gjør de imidlertid ikke; redaksjonen ligger an til å bli oppfattet som en rødvinsdrikkende gjeng åndssnobber og elitister som ikke tillater at profane arbeidsstøvler kommer inn på parketten og skjemmer dem ut overfor the Establishment. Det er viktigere for redaksjonen å tekkes sine fiender enn å ta vare på sine venner.Ja, jeg brukte faktisk ordet fiender. For meg handler det om å vinne, og det for enhver pris. Og det er å vinne det handler om, ikke sant? Som Patton sa: “no bastard ever won a war by dying for his country, he made the other dumb bastard die for his country”. Og merk deg dette: det er Document som har valgt å gjøre OSS små, en alen lange, til sine motstandere, ikke omvendt. Da Rustad brukte begrepet “politisk døvhet” som begrunnelse for å utestenge meg, grov han helt samtidig kløften mellom seg og sitt publikum enda dypere. Men vi blir ikke borte selv om vi stenges ute, som jeg alltid har sagt: they can shut us down, but they can’t shut us up. På norsk ville jeg kanskje sagt: de kan stenge oss ute, men de kan aldri stenge oss inne, ALDRI MER! Document må gjerne la jødehateren Gule få fritt utløp for sine feberfantasier, og praten kan gjerne sitte løst mellom rødvinsglassene og Rembrandt-bildene der inne hos Rustad & Co, men doc.no kommer aldri til å påvirke din og min hverdag, ikke i noen retning. Nettsider kommer og går, jeg består. Simple as that.–Musarnic
Musarnic, nå er vi over i en intern eller personlig strid som er av lite interesse i denne bloggen, (og nei jeg vil ikke høre mer om hva den går ut på).
Enig med den Stærke. Ikke alle debatter er verdt å ta. Dersom det er slik at Fjordmann blir ansett som en tenker mens Lars Gule (som jeg kjenner godt) blir avfeid som en sprø ekstremist, ja da har den gode ideen løpt løpsk. Dersom noen er i tvil: Lars Gule er overhode ikke antisemitt eller jødhater.
Stærk, når folk utestenges fra samfunnsdebatten på politisk grunnlag, så er det å kalle det for “en intern strid” å feie et tiltagende problem under teppet. Når jeg nevnes i en tråd på Document, uten sjanse til å forsvare meg, og det samtidig linkes til din blogg for å spinne videre på spekulasjoner rundt folk som har blitt utestengt, da finner jeg det riktig å komme med et innspill. Ut over dette kan jeg forsikre deg om at jeg ikke kommer til å bruke tid på denne bloggen.Til Antiportal: når Gule så ukritisk strør om seg med kraft-uttrykk som rasist, nazist, fascist etc., har han allerede satt en standard som slår tilbake på ham selv. Forøvrig, en som i sin tid var kapabel til å drepe jødiske kvinner og barn med et så feigt våpen som en bombe, og som åpenbart ikke føler snev av anger, hva annet kan han kalles enn en jødehater? Altså nei: det er ingen tvil!–Musarnic
Det er helt beyond å kalle Gule for jødehater pga hans ungdomssynder, dette har han snakket utførlig om både offentlig og privat.Ellers er vel ikke poenget her å diskutere Gule som sådann.
Bjørn Stærk: “For selv om alt skal kunne debatteres, er ikke alle debatter verdifulle…”Dette er viktig å komme i hu hver gang en debatt startes. Hva kan vi oppnå med denne debatten? I likhet med rasetekningsdebatten har jeg ennå til gode å se en velfungerende debatt om emnet “er klimaendringene menneskeskapte?” Slike debatter degenererer nesten umiddelbart til det vi kan kalle “merkelappleken”:- “Klimahysterikerne bygger argumentasjon på frykt, og har Al Gore som sin yppersteprest.”versus- “Å være klimaskeptiker er på linje med holocaustfornektelse.”Og dermed er debatten, forutsigbart nok, utenfor et hvert håp om redning.En av de farligste områdene for nettdebatten å bevege seg i, ser ut til å være innenfor forskning og vitenskap. Debattforumene og kommentarfeltene er fulle av gutteromsakademikere som tror de har oversikt over et vitenskaplig felt etter å ha lest tvilsomme nettsider og konspiratoriske bøker. Noen nettdebatter er dødsdømt fra første bokstav. Documents rasekaos er et sørgelig godt eksempel.
Det slår meg at document.no hele tiden skal vurderes etter hva som skrives i kommentarfeltene enn i større grad en hva som skrives i artiklene. Vurderer vi dagbladet på samme måte er det bare å konstatere at nettutgaven deres hører hjemme på psykriatisk avdeling. Men, av en eller annen grunn gjør vi ikke det.
Takk og lov for at det finnes andre formidlere av nyheter og kommentatorer enn folk som dere. Jeg leser document.no av samme grunn som jeg leser Klassekampen, det står mye rart hos begge, og de er begge til tider etter min mening langt ute på viddene. Men det skal de få lov til å være, for både Klassekampen og document.no lyser opp og stimulerer en på en måte som man sjelden ser hos hverken Dagbladet, Bjørn Stærk eller Arnfinn Pedersen.
“Det slår meg at document.no hele tiden skal vurderes etter hva som skrives i kommentarfeltene enn i større grad en hva som skrives i artiklene.”
Tja, grunnen er kanskje at kommentarfeltet er en viktig og aktiv del av document.no, langt mer enn mange andre blogger. Document.no har bygget opp et community. De har samlet sammen en masse folk, som utveklser meninger. Det er ikke så rart at helhetsinntrykket da inkluderer de aktive kommentarskribentene.
I dette innlegget var det ikke Hans Rustad og de andre bloggerne der jeg kritiserte, men document.no som helhet. Et miljø hvor man diskuterer om man er for eller mot rasetenkning i seks måneder. Synes ikke du også det er et sykdomstegn?