Så var det på tide med den store demokratidebatten igjen. Er du en demokrat? Mange vil i dag nøle med å svare ja. Det var enklere før. Da var du en demokrat hvis du trodde på allmenn stemmerett og maktdeling. Så fikk vi politikerskandaler, demokratiske folkerepublikker og Kleppe-demokrater. Ordet tynger. Jeg føler at jeg forplikter meg til noe jeg ikke helt vet hva er. Kan jeg være demokrat, og samtidig være uenig med regjeringen?
I dag vet vi at det rene demokratiet ikke alltid er løsningen. Demokrati kan trekkes for langt, noe ekstremdemokrater aldri har villet innrømme. I blant blir det bare kaos når alle skal være med å bestemme. Og det er ikke alltid folket har rett. Visste du f.eks. at Hitler ble demokratisk valgt? Grunn til ettertanke!
Jeg vil nok heller kalle meg selv en post-demokrat. Jeg tror på stemmerett og sånn, men jeg går ikke i tog av den grunn. Og om noen velger å bo i et land som styres av en tyrann, så respekterer jeg faktisk det. Så vidsynte bør vi være. Mange demokratiforkjempere er så intolerante. Bittelitt politivold, så er de på barrikadene. Er det rart folk nøler med å kalle seg selv demokrater?
Gi meg heller en ny og åpen demokratibevegelse. Som anerkjenner det verdifulle arbeidet tidligere generasjoners demokrater har gjort, men samtidig ser at verden nå er annerledes. Alt er ikke svart-hvitt. En sånn demokrat vil jeg være, (men det er greit hvis du er uenig).
Demokrati kommer i mange former, men intet folk kan velge sin leder, om det ikke skjer demokratisk.Derfor bør demokrati være en fundamental rettighet, og nasjonale ledere som ikke er demokratisk valgt burde ikke anerkjennes.“It has been said that democracy is the worst form of government except all the others that have been tried.”– Winston Churchill
Perfekt! Du har en egen evne til å si mye med lite. Parsimoni, tror jeg det kalles. Et selvrefererende ord hvis jeg noensinne har sett ett. Ja, bortsett fra “flerstavelsesord”, da. Som du kanskje har merket har jeg ikke parsimoniens nådegave.
Anonymous: Les om igjen.
Ørjan: Takk.
Ha ha, smart
Bjørn, det er nok du som må lese om igjen.
Anonymous: “det er nok du som må lese om igjen”Nope.
Forskjellen mellom den uvitende og den ignorante er at den ignorante velger å ikke forstå. Og ofte blir ignoranse forsvart med arroganse.Å bare be noen lese en gang til, uten noen som helst begrunnelse, er arroganse.Og selv om fansen er loyal, så står ordene og innvendingene der… uimotsagt.
Anonymous: “Å bare be noen lese en gang til, uten noen som helst begrunnelse, er arroganse.”Følg linkene.
Og da ramlet jeg av, siden en av lenkene peker til <>min<> blogg. Om det da ikke er <>jeg<> som burde be noen lese om igjen, vel å merke. Jeg heller til det siste.
Jarle, det er altså du som er “anonymous”?? Hvorfor i all verden? Kall det en fordom, men jeg ser ned på folk som totalanonymiserer seg på nettet uten grunn. Pseudonym er greit. “Anonymous” er .. uhøflig, egentlig. Poenget var å trekke en paralell mellom demokrati og feminisme. “Er jeg feminist?” er et like dumt spørsmål som “er jeg demokrat?” Selvsagt er jeg det.
Først, Bjørn: Dette var den første kommentaren jeg la igjen i denne posten. Den første i bloggen overhodet, for alt jeg vet (eller husker). Jeg kommenterer aldri — og det mener jeg helt bokstavelig — anonymt.Nå skal jeg ikke legge meg opp i om du anser deg feminist eller demokrat. Jeg syns ikke noen av delene nødvendigvis er så innlysende. Selv anser jeg meg i alle fall ikke feminist, hverken i gavnet eller nominelt. Per definisjon handler feminismen utelukkende om det kvinnelige (kan aldri bli annet). I praksis har den også vist seg å være det, og er således ikke en isme jeg kan tilslutte meg.Når det er sagt, er jeg ikke udelt positiv til demokratiet heller, men er villig til å gå med på at alternativene (vi kjenner) ikke synes videre forlokkende.
Flott!“I praksis har den også vist seg å være det, og er således ikke en isme jeg kan tilslutte meg.”Tja. Står du for likestilling? Da er du en feminist. Jeg synes ikke det er så vanskelig. Samtidig er det ikke dermed lett å gjennomføre. Jeg tror det er en naturlig ubalanse som gjør at kvinner lett kan komme dårligere ut enn menn. På samme måte som det er naturlige ubalanser i demokratiet, som gjør at makt samles i få hender. Derfor kan man ikke legge noen av sakene døde.
Hei igjen.“Står du for likestilling? Da er du en feminist,” skriver du. Vel, ja: om vi skal følge feministenes definisjon, stemmer det nok, liksom tilhengere av enhver isme hevder deres sak allmennfremmende.Men du vet hvordan det er med ismene, de er absolutte, totale og tillater ikke dissens. Ismene består av et vell av bekjennelsesregimer, som ikke levner rom for tvil, og feminismen har definitivt vist at den <>er<> en isme, både i navn og, ikke minst, i gavn.Tilslutte seg slikt? Helt utenkelig, naturligvis.Likestilling? Se det er en ganske annen sak, som hverken i navn eller gavn burde knyttes opp mot én av “partene”. Var det bare i navnet (altså per definisjon), ville jeg ikke hatt så store problemer med den, men ettersom den bestreber seg på å omkalfatre heller enn å utjevne, blir min avstandstagen dobbel.Dermed blir ikke dette utelukkende en semantisk/etymologisk øvelse fra min side. Hadde feministene derimot ønsket likestilling, skulle jeg gladelig ha sett mellom fingrene med at bevegelsen har tatt sitt navn fra den ene siden, ja til og med avfunnet meg med at den kun <>i navnet<> var en isme, kanskje. I alle fall om den ikke var så oppsatt på polarisering, på å opprettholde foreldede fiendebilder.Så får du heller tilgi at jeg hverken kan eller vil støtte en — enhver — sak som har én løsning, ett endemål. Såre enkelt, i bunn og grunn.