Nyheter er en måte å skape orden i kaoset på. De gjenkjennbare rammene og faste tidspunktene skaper en illusjon av overblikk. Vi vet hva som foregår. Uansett hvor skremmende hendelsene måtte være, er det å få dem overlevert dag etter dag av de samme normale, norske nyhetsoppleserne en måte å inkludere dem i vår verden. De blir tildelt et hjørne av ruten, og der hører de hjemme. Det er nyhetenes funksjon: Å integrere det fremmede og nye i vårt hverdagslige verdensbilde.

Analysen er spesielt viktig. Et bilde av et utbombet hus er ubegripelig. Vi trenger analytikeren for å oversette dette til noe trygt. Så er det ikke et hus med lik i lenger, det er “Midtøsten-konflikten”. Det aller beste er å oversette det til en hjemlig debatt. Er du for eller mot Israel? Er Hamas modige opprørere eller moderne nazister? Se Kåre og Siv brake sammen i kveld!

Resultatet er såpeopera. Ny episode hver dag. Vi blir kjent med karakterene, velger oss favoritter, og skurker vi elsker å hate. Derfor kan man heller ikke bytte ut Midtøsten-konflikten med dekning av viktigere hendelser. Det ville være som å bytte ut Hotell Cæsar med en sør-amerikansk telenovela.

Mitt tips: Gjør et YouTube-søk etter et sted, helst et du ikke har hørt noe fra på en stund. Hopp over analysen, finn rådataene. Videoene rett fra (å)stedet, gjerne amatørvideoer, usensurert og uoversiktlig. Det får du ikke noe overblikk av – og det er nettop poenget.

Verden er stor og uforståelig. Du vet ikke hva som skjer. You weren’t there.