Det er en del av meg som gleder seg over alle de smålige lovene vi har som ikke lar seg håndheve, så som når regjeringen nå ønsker å utvide forbudet mot hatefulle ytringer til å gjelde “kvalifiserte angrep” på religion og livssyn. Forslaget er dårlig, men det er også meningsløst. Kommer du til å tenke på dette neste gang du skriver om religion? Ikke jeg heller. En slik lov er mest egnet til å skape forakt for lovverket og for politikere. Og det er bra.

Det finnes en farlig politikerforakt. Det er den du får når folk føler at de står utenfor politikken, og ikke blir hørt. Når de fleste av oss godtar at landet i blant styres av våre politiske motstandere, er det fordi vi vet at neste gang kan det bli vår egen tur. Uten denne tilliten faller alt.

Den gode politikerforakten handler om å innse at politikerne ikke vet alt, og at det finnes en høyere moralsk standard enn lovverket. Hvis alle politikere var smarte, og alle lover gode, ville dette være lett å glemme. De smålige lovene vaksinerer oss, så vi står bedre rustet den dagen de virkelig farlige ideene våkner opp igjen.

Jeg vil derfor oppfordre alle til å ignorere dårlige lover når du kan, og le av dumme politikere, med god samvittighet. Nå får vi i tillegg håpe at det ikke blir noe av lovendringen om religionskritikk, (signer her!) – en dårlig lov er fremdeles en dårlig lov – men det ville altså være trist om de forsvant alle sammen.