«Vi polstrer rettsstaten med midler som er rettsstaten fremmed,» sa Datatilsynets direktør Georg Apenes til Nationen i fjor. Politikerne vedtar og godkjenner, og folk svelger unna. Apenes mener det skyldes at elektoratet er mest opptatt av sine 50 tv-kanaler, og generelt er «rapende og rallende mennesker som klager på de utroligste ting». Til Bergens Tidende sa han: «Jeg pleier å si det slik når jeg skal muntre mine medarbeidere: Kanskje vinner vi noen slag, men det er helt sikkert at vi taper krigen.»

Noen ganger kan man lure på om Datatilsynets sjef er for mye filosof og for lite politiker, men det er ikke lett å vasse i sirup. Alltid er noe annet viktigere enn hensynet til borgerens frihet, i Apenes’ tilfelle som regel «sikkerhet».

I prinsippet er vi nok enige om at voksne borgere må få gjøre som de vil, unntatt der handlingene er til åpenbar skade for andre. Dette forenklede liberale grunnprinsipp bryter med religionens krav om et overordnet skille mellom rett og galt, ondt og godt. Minst like viktig her i landet; det bryter også med sosialdemokratiets tanke om at individets behov må underordnes fellesskapets. Det liberale prinsipp får ingen verdi i praksis, fordi ingen forsvarer det mot moralismen som herjer.

- Frank Rossavik, Lander der friheten taper.

Via Kle meg naken, som tolker dette som ekstremliberalisme.