Jeg har vokst opp med piratkulturen. Før internet ble utbredt kopierte jeg spill på disketter fra venner. Jeg satt i en time og ventet på nedlastingen av min første stakkars lille mp3-fil, og jeg husker hvordan vi alle måpte da vi så The Matrix i DivX-format.

Hvis du sier nei til piratkopiering, sier det meg først og fremst at du tilhører en annen verden, en annen generasjon. Som påstand gir det meg like lite mening som å si at du er mot fargen blå.

Det mange har oversett er at piratkopiering kan misbrukes. Nettop fordi ingen kan hindre deg i å gjøre hva du vil, ligger det et ekstra ansvar på deg. Hvis du laster ned, og laster ned, og laster ned, og bare en sjelden gang kjøper, så er du en snylter. Ja, jeg snakker til dere, voksne pirater med fast inntekt.

Ansvarlig piratkopiering er å hente ned hva du vil, men kjøpe det du finner som er bra. Med det oppnår du to ting: Du belønner favorittkunstnerne dine. Og du sender et signal til film- og musikkbransjen om at akkurat denne artisten eller regissøren, eller akkurat denne sjangeren, vil vi ha mer av.

Og da får vi det. Er det ikke genialt? Det nytter lite å klage på all den dårlige musikken og de dårlige filmene, hvis du ikke er villig til å betale for det som er bra.

Og hva er det som hjelper oss å finne det som er bra? Nettop: Piratkopiering. Så hent i vei – og kjøp.