Dårlige spådommer er verre enn ingen spådommer

Kjetil Johansen skriver om spådommer for the 21te århundre:

“Å spå om framtiden er risky business, men like forbannet en nødvendig aktivitet.”

Nei. Absolutt ikke. Dårlige spådommer er verre enn ingen spådommer. Dårlige spådommer gir deg illusjonen av kontroll, de setter deg fast i et spor og gjør deg mindre oppmerksom på uventete og ukjente faktorer. Og alle spådommer som går 100 år – eller 5 år – frem i tid er dårlige spådommer.

Spådommer ekskluderer, en spådom er den “mest sannsynlige” av alle scenarier, derfor lander man på én og slutter å lete. Hvilken du lander på sier mye om deg, lite om framtiden. Let heller etter muligheter. Muligheter akkumulerer. Desto mer du observerer, desto flere muligheter ser du.

Kuren for spådomstrang er å møte hver dag med tre erkjennelser:

1) Jeg kan ikke ta noe av det som finnes nå for gitt.
2) De viktigste hendelsene som skjer i dag får jeg ikke får høre om.
3) Jeg aner ikke hva som kommer til å skje videre.

Dette gir deg ingen kunnskap om fremtiden, men det gir deg et forsprang på alle andre ved at du ikke tar beslutninger basert på verdiløse spådommer.

Å spå er som å se med øyne som nesten aldri gir riktig informasjon. Da er det bedre å lukke dem, og trene opp de andre sansene dine.

12 thoughts on “Dårlige spådommer er verre enn ingen spådommer”

  2. Bjørn Stærk

    Det er lett å få rett etterkant, bare man er flink nok til å bullshitte.

  3. Admiral_Gullars

    Akkurat. Alle kan bullshitte i ettertid; derfor må vi grave i hva som er sagt tidligere, og av hvem det ble sagt.Utrolig mange “analysatorer” kommer dårlig ut når man tar akkurat den tilnærmingen.

  4. Bjørn Stærk

    “Utrolig mange” => tilnærmet alle.Dvs., noen gjetter jo alltid riktig. Og hvis en million mennesker kaster krone og mynt, så kommer noen få til å få krone mange ganger etter hverandre. Men det betyr ikke at de er flink til å kaste krone og mynt, det er bare en statistisk nødvendighet.

  5. Admiral_Gullars

    Og noen er faktisk bare bedre analysatorer enn andre; analytisk teft er et tallent som det meste annet.

  6. Kjetil

    Når jeg skriver at det er nødvendig, mener jeg det i betydningen at det er nødvendig å legge planer for framtiden. Basert på det vi vet. Vi vet jo at eldrebølgen kommer, for å ta bare ett eksempel.Dette kommer folk til å fortsette med, så her tror jeg du kjemper en tapt kamp, Bjørn. ;-) Ellers handlet vel posten min mer om at folk stadig blir overrasket enn om at det var enkelt og uproblematisk å spå om framtiden?Så jeg er enig i at man kan bli farlig enøyd dersom man klamrer seg til bare ett scenario. Det er viktig med fortløpende revurderinger. Bevares.Apropos:http://historisk.wordpress.com/2007/06/20/slik-trodde-de-det-skulle-bli/

  7. Bjørn Stærk

    “Basert på det vi vet. Vi vet jo at eldrebølgen kommer, for å ta bare ett eksempel.”Joda, det er mange områder hvor det går an å komme med pålitelige spådommer. Jeg nevner i fleng demografi, demografi, og demografi. “Dette kommer folk til å fortsette med, så her tror jeg du kjemper en tapt kamp, Bjørn. ;-) ”Utvilsomt, men å akseptere at noe er uunngåelig betyr vel ikke også at jeg må beundre fenomenet? Og du personlig har et valg i om du vil gjøre problemet verre. Alle spådommer av den typen du snakker om her er skadelige – når de er formulert som spådommer. “Ellers handlet vel posten min mer om at folk stadig blir overrasket enn om at det var enkelt og uproblematisk å spå om framtiden?”_Alle_ sier at det er vanskelig å spå framtiden. Men så gjør de det allikevel, fordi det må vel være bedre å ha et uklart bilde enn ikke noe bilde i det hele tatt. Og dermed viser de at de har misforstått utfordringen. Jeg sier ikke at det er vanskelig å spå. Jeg sier at det er umulig – og farlig. Det er et kjent psykologisk eksperiment hvor du får lest opp et tall du blir fortalt er tilfeldig utvalgt, og deretter blir spurt om f.eks. hvor mange land det finnes i Afrika, eller et annet tall-spørsmål hvor de færreste har et klart svar. Det man oppdaget er at svaret folk avgir påvirkes av det tilfeldige tallet de først fikk opplest. Selv om du _vet_ at det er tilfeldig, så påvirker det gjetningen din. Du har også vitsen om fylliken som leter etter nøklene sine under en gatelykt. “Var det her du mistet dem da?” “Nei, det var der borte, men det er bare her det er noe lys.” Poenget er at alle spådommer dytter deg inn på et spor, selv om du vet at de er upålitelige. Det er umulig å være en skeptisk forbruker av spådommer. Den skeptiske innstillingen er å holde seg unna spådommer. Det er som med astrologi – hvis du virkelig forstår hva astrologi _er_, generiske formuleringer som er laget for å finne gjenklang hos flest mulig lesere, så kan du ikke ta dem seriøst i det hele tatt.

  9. Kjetil

    “Jeg nevner i fleng demografi, demografi, og demografi.”Vi vet vel også at oljen vil ta slutt? Og det vil bli knapphet på vann i enkelte regioner? At forsalting av jordbruksarealet er et eskalerende problem mange steder? Vi vet også (av erfaring) at utbygging av infrastruktur som regel stimulerer den økonomiske utviklingen. “Jeg sier ikke at det er vanskelig å spå. Jeg sier at det er umulig – og farlig.”Men mener du at vi skal slutte å planlegge for framtiden?Slik jeg har forstått det er poenget med scenariebygging ikke å forutse eller spå i detalj hvordan framtiden blir, men snarere å synliggjøre prosessene som former samfunnet. Hvis vi ikke skal ta hensyn til denne kunnskapen blir jo all politikk meningsløs.

  10. Bjørn Stærk

    “Men mener du at vi skal slutte å planlegge for framtiden?”Planlegging kan gjøres på flere nivåer. Vi bør slutte å spå framtiden på områder hvor dette er umulig, noe som er de fleste. Der det faktisk er mulig kan man knytte planene tett opp mot spådommene.For områder hvor man ikke kan spå må planleggingen skje på et mer generelt nivå. Siden du ikke vet hva som vil skje, er det beste du kan gjøre å se for deg mange ulike scenarier, og legge planer som både gir deg muligheten til å utnytte de gode scenariene uten å gjøre deg sårbar mot de dårlige. F.eks.: Det er idiotisk å spå at det “kommer en global krig” i midten av dette århundret, slik boken du refererer til gjør. Men muligheten for en eller annen storkrig eller kald krig på ett eller annet tidspunkt er der – og vi må legge opp forsvarspolitikken deretter. Litt på samme måte som det er idiotisk å spørre en astrolog om huset ditt kommer til å brenne i neste uke, men du vet at muligheten alltid er der, så derfor har du forsikring. Dette er ganske selvsagt og kjedelig, men det er til gjengjeld verdifullt, i motsetning til spådommer. Det er mulig jeg henger meg opp i ordet “spådom” her, boken du skriver om snakker om “forecasts”, som ikke er helt det samme. Men én forecast, eller noen få, er verdiløst. Vi trenger mange, og desto flere desto bedre, for å gi oss best mulig oversikt over hvilke muligheter og farer vi må ta hensyn til. “Hvis vi ikke skal ta hensyn til denne kunnskapen blir jo all politikk meningsløs.”Problemet er at den faktiske kunnskapen er så begrenset at resten av etterspørselen fylles av bullshit. Dermed omgis vi av grafer og analytikere og bøker om “de neste 100 år”.

  11. Kjetil

    “Men én forecast, eller noen få, er verdiløst. Vi trenger mange, og desto flere desto bedre, for å gi oss best mulig oversikt over hvilke muligheter og farer vi må ta hensyn til. “Helt enig! Tiltredes med all mulig overbevisning!Og for the record: Jeg går ikke god for Friedmans scenarier om krigen i midten av århundret.

Comments are closed.