Gudleiv Forr skriver at vi ikke må la papiravisene dø:

De fleste lesere vil vel si at de har en allsidig oversikt over status i så vel lokalsamfunnet som verden for øvrig når de legger fra seg den daglige avis. [..] Avisens styrke er den brede informasjon som springer ut av sidene. Man føler seg oppdatert som samfunnsborger når man er igjennom den.

Og deri ligger problemet, for denne følelsen var alltid en illusjon. Det var en betydningsfull illusjon, fordi så mange av oss delte den, på samme måte som Derrick og Ønskekonserten. Lar du være å følge med på nyhetene, blir du dårligere oppdatert på hvordan folk rundt deg ser verden. Men om du blir dårligere oppdatert på hva som faktisk skjer der ute, det tviler jeg på.

Mesteparten av verden blir jevnlig ignorert av journalistene, til fordel for de vanlige såpeoperaene. De aller viktigste hendelsene dekkes ikke i det hele tatt, fordi de er for komplekse til å gjøres om til nyhetsfortellinger. Den viktigste hendelsen in 2008 var f.eks. problemene i finansnæringen, men ingen skrev om dem før det var for sent. Det skjer ting der ute i dag som kommer til å forandre livet ditt, men det kan ta mange år før du før høre om det.

Jeg leser nyheter bare tilfeldig, en avis eller nettavis her og der. Jeg er dårlig oppdatert på hva som skjer i verden akkurat nå. Men jeg vet at jeg ikke vet hva som skjer. Der stiller jeg sterkere enn papiravisleserne.