Jeg har ikke vært fristet til å lese Stieg Larsson før jeg leste denne kronikken i Aftenposten, hvor Olav Elgvin anklager hovedpersonen, en kvinnelig hacker, for å være et kapitalistisk mannsideal i kvinnekropp. Dette er et spørsmål som fascinerer meg. Vi tar forfatteren på ordet når de påstår at en karakter er mann eller kvinne, men hvis du som leser “lukker øynene”, og bare følger med på hva karakteren sier og gjør, får du gjerne et annet inntrykk.

Er Sigourney Weaver i Aliens en kvinnehelt og et feministikon, eller en tradisjonell mannshelt med et politisk korrekt ytre, skapt av mannlige manusforfattere for et mannlig publikum? Går det an å være begge deler? Hva hvis den kvinnelige actionhelten er skrevet av en kvinne, men fremdeles oppfører seg som en tradisjonell mannshelt, som i Mary Gentle’s ASH?

Dette gjelder ikke bare kjønn, men også alder: Tenåringene i Veronica Mars ble spilt av 20-somethings, og snakket som middelaldrende manusforfattere. Og bakgrunn: Jeg vet bare om én TV-serie hvor nerdene faktisk snakker som nerder.

Hva er ekte? Hvem gjemmer seg bak masken? Hvem styrer John Malkovich i dag?

Og er det egentlig så farlig? Jeg vil svare: Nei, ikke så lenge man er klar over det. Jeg tror uansett ikke på det klart definerte skillet mellom kjønnene, som feministen Elgvin siterer ser ut til å ønske å opprettholde, og som, i den grad det finnes, forsterkes av stereotype forbilder. Jeg sier derfor ja til det komplette kaos av umulige helter, (og kommer med en anmeldelse av denne Larsson-fyren om ikke så lenge.)