På jobben holder vi på å bygge opp et utviklerteam i India, noe som så langt har gått forbausende bra. Dyktige folk, og god stemning på begge sider. Alle utviklerne jobber først et par måneder i Norge for å bli kjent med oss og produktene våre, og så jobber de videre fra Bangalore, med hyppig bruk av videokonferanser. Ideen er ikke å sette ut arbeid til en gjeng langt borte, og få noe ferdig tilbake en stund senere, men at de skal være en aktiv del av utviklerteamene våre.
Vi har tatt et par grep for å introdusere dem til Norge, et land de før bare såvidt hadde hørt om. De har vært på busstur på Vestlandet, vi har (ubevisst, tror jeg) gjenskapt en episode av Ut i vår hage ved å forsøke å lære dem å gå på ski, (noe som faktisk er ufattelig morsomt å se på), og når de reiser hjem får de hvert sitt teite turisttroll. Og nå før helgen insisterte jeg på at de måtte dra inn til Oslo sentrum på 17. mai. “It’s the biggest event in Norway”, sa jeg. “You have to be there.”
Så, i dag: Hvordan var det? “Boring.”
Åja. Vel, jo, det er det jo. Om jeg var der? Nei .. det er noen år siden. Det er jo egentlig mest for barn og foreldre. Når jeg tenker meg om er det faktisk litt kjedelig. Barnemarsjering og flagg. Men det er litt søtt da.
Det spørs jo om vi feirer den rette dagen, da. Ifølge Ascehougs Norgeshistorie var 17.mai dagen for kongevalget, 18.mai var dagen de signerte grunnloven (tilsvarer 04.juli i USA, eftersom vår § 1 også er en uavhengighetserklæring), og 19.mai dannet representantene broderlenke og gav hverandre løftet om evig og tro til Dovre faller. Som kjent falt Dovre allerede 04.november samme år.