Holdningen min til partienes samferdselspolitikk er uforskammet selvsentrert. Jeg er kun opptatt av hva den vil bety for Oslo. Årsaken er at jeg vet for lite til å si hva som er best for resten av landet. Vei? Tog? Tja? Når jeg reiser ut av Oslo er det med fly ut av landet, eller med tog i Østfold. Jeg velger derfor å tro at partiet som har den beste forståelsen av transportutfordringene i Oslo også har en god forståelse av hva som skjer nord for Lillestrøm og vest for Drammen.

Ståstedet mitt er småradikalt: Jeg er for kollektivtransport, sykkelstier, bompenger og rushtidsavgift, og sterkt mot jobbpendling med bil. Ikke av miljøhensyn, men fordi det er irrasjonelt å flytte hele befolkningen i Oslo-området til og fra jobb hver dag ved å dedikere 5 meter asfaltstripe til hver eneste en av dem. Det går ikke.

Bilen som frihetssymbol? Ikke når du kjører fra A til B, og B til A, samme rute hver eneste dag.

Noen trenger å kjøre bil til jobben. Flott, men mange trenger ikke.

Fremskrittspartiet er det store interessepartiet for bilister. De snakker mye om hvor lite bilistene får igjen for det de betaler, men bilkjøring i en storby medfører negative eksternaliteter i form av køer som bilistene ikke er i nærheten av å betale for. La dem betale.

Høyre står i dette spørsmålet litt sånn midt i mellom.

Venstre kommer igjen klart best ut. Samferdselspolitikken ga stemmen min til Venstre i forrige lokalvalg, og det kommer til å veie tungt denne gangen også.

Altså: