Den dagen våre etterkommere skal dømme oss, og det skal de, slik vi dømmer våre forfedre, så er det narkotikakrigen de vil ta oss på. Vi setter folk i fengsel for å selge ufarlige stoffer. Vi tvinger de som er avhengige av farlige stoffer til å leve på kanten av stupet, med dyre, urene stoffer og dårlige hjelpetilbud. Vi har skapt en gigantisk undergrunnsøkonomi som fyller storskurkenes bankkontoer med penger og fengslene våre med småskurker.
Narkotikakrigen er muligens den største forbrytelsen i Norge, Europa og USA i dag.
Den er også ikke et tema i valgkampen. Man diskuterer småjusteringer. Litt mer av dette, eller mindre av dette. La oss prøve strengere straffer, dere, kanskje det hjelper?
Ungdomspartiene tenker nytt. Unge Venstre har kommet lengst, med et klart prinsipp om at avhengighet er en sykdom og bør behandles deretter. FpU går i samme retning. Unge Høyre er tydeligvis mer i tenkeboksen, dog i riktig tenkeboks.
Men hva hjelper det? Generasjoner av unge har ledd av narkotikakrigen – men videreført den når de fikk makt selv. En dag må det snu, men når?
Dette handler om å hjelpe misbrukerne av farlige stoffer, men også om frihet til å bruke de ufarlige. Jeg er heldig: Mine rusmidler er kaffe og alkohol. Hadde disse blitt innført i dag ville det vært på resept eller gatehjørne.
Ingen partier vil i dag stoppe hykleriet. I dette spørsmålet lander jeg derfor på følgende politiske ikke-gruppering:
Vel talt!
Tobakksrøyk ville definitivt ikke blitt tillatt dersom noen hadde forsøkt å innføre det i dag.
20-40 sigaretter per dag er betydelig farligere enn 1-2 jointer per dag.
Vel talt!
I tillegg er snus et vidundermiddel og et godt alternativ til livsfarlig røyk, likevel vil myndighetene fraråde, avgiftsbelegge og aller helst forby, som i EU (minus Sverige).
Det er for mye “du liker det kanskje, men vi liker det ikke, derfor vil vi ikke ha noe av det” i politikken.
Edit: Hm, hva har snus med saken å gjøre? :-/
dette er så alt for sant. vel talt indeed.
“Unge Venstre har kommet lengst, med et klart prinsipp om at avhengighet er en sykdom og bør behandles deretter”
Jeg håper for all del at du ikke er enig i dette?
Avhenighet av noe betyr at man må først ta et valg, om å ta en stoff eller ikke, dette kan være et vanskelig valg men fortsatt et valg.
En sykdom min venn kan IKKE kontrolleres ut fra tankekraftViljestyrke og derfor kan avhenighet av f.eks Alkohol ALDRI være en sykdom fordi det det betyr at man kan helbrede sykdommer ved hjelp av viljestyrke.
Og det er IKKE slik en sykdom er definet, for at noe skal være en sykdom må det oppfylle noen spesefikke krav og disse strider stergt i mot at man kan stoppe en sykdommen ved å slutte å drikke (eller drikke mindre).
Prøv å fortell en som har kreft at ditt missbruk av alkohol er en sykdom, da vil du virkelig få et sygt blikk tilbake.
“Ingen partier vil i dag stoppe hykleriet”
Jo, et parti vil, DLF. Partiet som faktisk står for noe og som ikke endrer mening basert på dagsformen til den enkelte medlem i partiet.
De skrev nylig dette ang Cannabisbruk og rus gennerelt:
HjemEn skam: ”Knallhard straff for hasjrøykerne”:
http://stemdlf.no/node/4457
Det er bare et pari å stemme til høsten og det er DLF.
http://stemdlf.no
Velkommen.
Du har så alt for rett!
Anonymous: “Avhenighet av noe betyr at man må først ta et valg, om å ta en stoff eller ikke, dette kan være et vanskelig valg men fortsatt et valg.”
Tja, jeg bryr meg ikke om vi kaller avhengighet en sykdom eller ikke. Det er et problem for den det gjelder, et problem de trenger hjelp for å komme seg ut av.
Anonymous: “Jo, et parti vil, DLF.”
Et irrelevant parti.
“Partiet som faktisk står for noe og som ikke endrer mening basert på dagsformen til den enkelte medlem i partiet.”
Politikk er skittent, og vil alltid være det. Meld deg inn i et av partiene på høyresiden, og gjør det du kan for å dytte dem i din retning. Hvis du ønsker å drive med ubesudlet intellektuelt arbeid så er et parti feil sted å gjøre det – start en think tank, skriv en blogg, skriv en bok.
Bjørn Stærk,
du tenker dessverre veldig feil om DLF. Ja, DLF som politisk parti er irrelevant i dag, men det betyr ikke at du ikke bør stemme på partiet. Det er nemlig DLF du får mest utbytte av stemmen din for. Husk du har bare EN stemme, og dersom bare 100 stykker i hele Norge stemmer DLF, ja, da er ingen skade gjort. 100 stemmer avgjør aldri et valg. Får derimot DLF over 500 stemmer i ett fylke får DLF lov til å stille landsdekkende om 4 år og blir dermed litt mindre irrelevant. 500 stemmer er fremdeles så lite at det aldri vil påvirke valgresultatet så du taper ikke noe på å stemme DLF hvis vi bare for 500 stemmer i ett fylke.
Får vi 5000 stemmer landsdekkende om 4 år (forutsatt at vi får 500 stemmer i ett fylke i år) vil dette fremdeles være en dråpe i havet. 5000 stemmer har nesten aldri påvirket et valg, og HVIS det gjør det, ja, da er det et kraftig signal til de andre høyrepartiene om at de bør begynne å skjerpe seg.
Alt opp til ca 0,5% (10.000 stemmer) vil ikke påvirke valgresultatet og derfor kan du trygt stemme på DLF. Men 10.000 stemmer til DLF betyr mye for hvor mye pressedekning vi får og om vi får delta landsdekkende og havne på TV.
Skulle vi derimot få mellom 0,5 og 4% er vi i “dødsonen” hvor vi har nok stemmer til å påvirke valgresultatet men for få stemmer til å havne på stortinget. Da tvinger vi partiene på høyresiden til å bevege seg i liberal retning for å kapre velgere fra oss. Trusselen om å tape valget på grunn av DLF er altså den beste måten å tvinge høyrepartiene til å bli mer liberale.
Og skulle vi få over 4% er jo alt bare bra. Da kommer vi inn på stortinget og da er vi slett ikke irrelevante lenger.
Kort sagt: du får mest igjen for stemmen din når du stemmer DLF, uansett hvor stor eller liten DLF er.
Alle partier må starte i det små, men hvis liberalistiske ideer skal ha en framtid i Norge tror jeg det vil skje gjennom de eksisterende partiene, eller gjennom nye partier med bredere (og ideologisk skitnere) appell. Som jeg skrev over: “Hvis du ønsker å drive med ubesudlet intellektuelt arbeid så er et parti feil sted å gjøre det – start en think tank, skriv en blogg, skriv en bok.”