Av og til blir jeg overrasket over samfunnet jeg oppholder meg i. Så som når Dagbladet inkluderer evolusjonspsykologi i en serie om en ny kulturkamp i Norge. Her snakker vi altså ikke om den bombastiske stråmannsdarwinismen som tror at alt ligger i genene, men om å akseptere evolusjonære faktorer i psykologi og sosiologi, i tillegg til de kulturelle.

Er dette virkelig kontroversielt i Norge i dag? Jøss. Hvorfor?

Jeg pløyde gjennom mange popvitenskaplige bøker om biologi for noen år siden, bl.a. Steven Pinker’s The Blank Slate, og jeg kan berolige alle som er bekymret med at det ikke er noe å være redd for her. Det er bare vitenskap. Mye av det er ordentlig interessant, noe er politisk relevant, men det snur ikke opp ned på noen ideologier.

Blindern-professor Inger Nordal siteres på at “om vi var så genetisk programmerte som sosiobiologene hevder, ville vi måtte frikjenne for eksempel voldtektsforbrytere, for «de kan jo ikke noe for det».”

Men det er det jo ingen som mener. Det er lett å begrunne straff uten å forutsette at gener er irrelevante. Men selv om det ikke var det: Blir en vitenskaplig påstand uriktig, bare fordi den kan ha konsekvenser du ikke liker? Hva skiller dette standpunktet fra kreasjonisme?

Harald Eia lager en NRK-serie om evolusjonspsykologi. Det trengs tydeligvis. Men dette har ingenting med kulturkamp å gjøre. Det er bare vitenskap.