Humanist-redaktør og blogger Arnfinn Pettersen har samlet en del av sine tekster fra Humanist, Fri Tanke og Den Tvilsomme Humanist i boken Tvilsbekjennelser. Den er utgitt på hans ferske mikroforlag Dodoforlaget, visstnok halvveis for å teste on-demand-trykkeriet Lulu, men jeg biter jeg.
Jeg har aldri hatt noe forhold til human-etikerne. Hva gjør de egentlig, annet enn å tilby gudsløse alternativer til religiøse seremonier? Hva står de for? Problemet ligger hos meg, jeg har aldri forsøkt å finne ut av dette. Men i den grad de står for humanismen til Arnfinn Pettersen er jeg helt med.
Pettersen skriver mye om skepsis. Ikke skepsis som et bestemt verdensbilde, med dogmer og tilbedelse av Vitenskapen, men skepsis som en metode, en måte å forholde seg til påstander på. Skepsis som et annet ord for tvil. Hvordan vet du dette? La oss teste!
Andre tekster handler om humanismen som livssyn. Hva hører hjemme under humanistenes partinøytrale paraply, og hva gjør ikke? Pettersen tar avstand fra den aggressive ateismen til Richard Dawkins, som mener at ikke noe galt har kommet fra ateisme, og ikke noe godt fra religion. Kommunistene og antislaveribevegelsen er gode moteksempler. Samtidig må ikke selvtvil og moderasjon gå på bekostning av de grunnleggende verdiene, som ytringsfrihet.
Det er ekstreme standpunkter som i dag får oppmerksomhet, ikke tvilsbekjennelser som dette. Når normen er skråsikre spissformuleringer er det derfor tvilerne og skeptikerne som er de virkelige radikalerne.
men … er ikke den siste setningen en skråsikker spissformulering?
Nei, det er den _definitivt_ ikke.
Hey, en anmeldelse! Det takkes.
Og jeg er relativt skråsikker på at ordbekreftelsen “persia” ikke kan være tilfeldig.
Persia..?
Persia. Det er nok Blogspot som driver skikstøttekampanjer for iranske royalister. Og det kan umulig være tilfeldig? Utvilsomt.
Hva snakker du om Arnfinn? Hvor kommer Persia inn i bildet, og eventuelt hvilket bilde?
Og jeg er sannelig ikke sikker på hva en “ordbekreftelse” eller en “skikstøttekampanje” er heller. (Noe sier meg at det har vært fest i fragleberget, og at den holder på ennå.)
Hvordan er kommunistene et moteksempel til at “ikke noe galt har kommet fra ateisme”? Hadde det vært “ikke noe galt har kommet fra ateister”, kunne jeg kanskje vært enig, men jeg ser ikke hvordan kommunismen eller dens horrible praksiser har “kommet fra ateisme”.
(Eller skulle det være et eksempel på noe godt som kom fra religion?)
“Hvordan er kommunistene et moteksempel til at “ikke noe galt har kommet fra ateisme”?”
Poenget i essayet det var snakk om (såvidt jeg forstår det) var ikke ateismen har “skylda” for kommunismen, men at når Dawkins kan koble noe galt til religion så gjør han det, mens han ikke trekker de samme koblingene til ateisme. Kommunismen var en ateistisk ideologi, og man kan ikke både frikjenne ateismen for overgrep gjort i ateismens navn samtidig som man gir religion skylda for overgrep gjort i religionens navn.
«Kommunismen var en ateistisk ideologi, og man kan ikke både frikjenne ateismen for overgrep gjort i ateismens navn samtidig som man gir religion skylda for overgrep gjort i religionens navn.»
Det er sant. Men jeg kan ikke huske å ha hørt om overgrep i ateismens navn. Kommunistenes herjinger ble ikke gjort for å fremme ateisme, men for å fremme kommunisme (rettere sagt: for å fremme kommunistledernes interesser). Kommunismen var (og er) riktignok en gudeløs ideologi, men det betyr ikke at det er fordi den er gudeløs at det går galt når den innføres. Dessuten er den nesten for religion å regne i seg selv: de fleste kommunistregimer har jo hatt en tendens til å forfølge alle som kritiserer “statsreligionen”, nemlig kommunismen representert ved sittende styresmakter, uansett hvilken religion eller livssyn dissidentene måtte tilhøre.
Men uansett kan det ikke være slik at hvem som helst kan svartmale hva som helst, være seg religion, ateisme, Frp, NRK, blogger, eller noe annet, bare ved å gjøre noe dumt og påberope seg religionens, ateismens, osv.s navn. Det er selvsagt et poeng: om Dawkins eller andre vil bedrive religionskritikk, må man gå dypere til verks enn å bare se på hvem som gjorde hva i hvilket navn; man må se på faktiske sammenhenger mellom årsak og virkning.
“Men jeg kan ikke huske å ha hørt om overgrep i ateismens navn.”
Undertrykkingen av kristne skjedde i ateismens navn. Kommuniststatene hadde streng kontroll på kirkelivet. Kirker fikk aller nådgist eksistere, så lenge de var lojale mot regimet, men religiøst liv utenfor kirken og utenfor ditt eget hode var i stor grad forbudt. Du fikk f.eks. ikke lov til å forsøke å omvende andre til kristendommen. Dette ble gjort i ateismens navn. Ateismen var også en sentral del av statens propaganda.
“men det betyr ikke at det er fordi den er gudeløs at det går galt når den innføres.”
Nettop. På samme måte er det mye kritikk mot religion som er lite gjennomtenkt. Man glemmer f.eks. at når religion gjennomsyrer et samfunn 100%, så er religion involvert i nesten alt som skjer, enten det er godt eller ondt.
Det er alltid fest i Fragleberget.
Ellers er det ingen tvil om at flere land har utført overgrep i ateismens navn. Drøye overgrep. Men mer interessant er det kanskje å spørre om demokratiske vest-Europa i dag kan komme til å gjøre overgrep (eller alt gjør det) i sekularismens navn.
Mitt bekreftelsesord var Urshnol, forresten. Hm.
Bjørn: Jeg er minutter fra å publisre en liten post med henvisning til anmeldelsen.
Oppdaget at det var et ubesvart spørsmål til meg her. En ordbekreftelse er den festlige lille “word verification”-saken du (fornuftig nok) vil ha av oss kommentatorer. Og min var altså Persia. Og akkurat rundt de tider var det tidlige Persia relativt til stede i nyhetsbildet.
Det er mulig det var fest i fragleberget, men jeg var ikke med. Jeg har hatt ferie i hele sommer. Det er derfor jeg først omtaler din omtale nå.
Da gjenstår det bare å finne ut hva en “skikstøttekampanje” er for noe.
Eller nei. Noen mysterier må vi beholde.