Jeg dras mellom den sosialliberale siden av Venstre og den markedsliberale siden av Fremskrittspartiet. Når stemmen min i år nok går til FrP er det bl.a. fordi jeg er enig med dem i mange saker, flere enn jeg var klar over før jeg begynte denne gjennomgangen. Dette er ikke de sakene som får oppmerksomhet, men de er viktige for meg.
Det som til sist avgjør drakampen er at Venstre nekter å sitte i regjering med FrP. Venstres kompromissløse holdning til Fremskrittspartiet og alt dens vesen provoserer meg. Venstrefolk forteller meg alltid hvor lang avstanden er, men jeg er beviset på det motsatte.
Høyre står nølende sånn midt i mellom. Jeg ble skuffet over deres forrige regjeringsperiode, og jeg har ikke funnet en eneste sak hvor Høyre gjør meg entusiastisk. Høyre må finne seg selv.
Det vil være sunt for Norge å få outsider-partiet FrP i regjering. FrP er en koalisjon av de som i flere tiår har stått utenfor norsk politikk. Det er en merkelig, rotete, stygg koalisjon, men på sitt verste er de ikke så farlige som motstanderne vil ha det til, og på sitt beste har de interessante tenkere og nye ideer. Norsk politikk trenger nye markedsliberale ideer, og den trenger å få et uhysterisk forhold til sin egen befolkning.
Derfor stemmer jeg nok FrP. Jeg gjør det uten å unskylde islamfrykten deres, og jeg gjør det vel vitende om at min stemme i Oslo kan hjelpe kristenkonservative Sylvi Listhaug inn på Stortinget. Politikk handler om skitne kompromisser. Dette er mitt.
Enig. Jeg har ogsaa sympatier for baade Venstre og FRP. Det som umuliggjoer FRP for mitt vedkommende er imidlertid miljoepolitikken. Utrydd ulven etc., etc. Helt borti natten.
Som du kanskje vet, Bjørn, så har jeg gått fra FrP til Venstre.
15 år senere angrer jeg ikke mitt valg. FrP er bare blitt verre.
Innvandrings- og integreringspolitikken er bare trist, og tilbakeskuende. Det hjelper ikke å peke på utfordringer hvis man ikke har noen relevante svar.
Dn økonomiske politikken er blitt verre enn fryktet.
Da jeg var i FpU fleipet vi med at Venstre hadde SVs sosialpolitikk og FrPs skattepolitikk. Mao. ingen sammenheng mellom utgifter og inntekter.
Nå er det FrP selv som fører en politikk som vil gi kuwaitifisering av Norge: Store offentlige utgifter betalt med oljepenger.
Folk beholder skattepengene sine selv, men oppmuntres ikke til å ta ansvar for eget liv. For FrP skal garantere det meste over offentlige budsjetter.
En slik utvikling er stikk i strid med hva liberalister bør stå for.
Pleym: “15 år senere angrer jeg ikke mitt valg.”
Det er et standpunkt jeg respekterer. Det er mulig jeg tar feil. Men jeg er villig til å gi FrP en sjanse.
De blir nødt til å få orden på budsjettene sine, på en eller annen måte, og jeg er interessert i å se hvordan de gjør det. Noen velgere vil bli skuffet. Det sier seg selv at de ikke kan gi alt til alle. Men det er vel en god ting?
De har også det klareste prinsippet om valgfrihet og likestilling mellom private og offentlige tilbydere av helsetjenester og skole.
I tillegg er det sunt for demokratiet å slippe FrP og velgerne deres inn i varmen.
“For FrP skal garantere det meste over offentlige budsjetter.”
Det gjør da alle de relevante partiene? Jeg er usikker på hvor langt jeg selv ville gått her, hvis jeg skulle diktere politikken. Neppe så langt som dere liberalister, men sannsynligvis lenger enn det norske folket ville akseptert. Så får man en backlash. Jeg tror det finnes et likevektspunkt i politikken, med offentlig ansvar for bl.a. helse. Jeg ser iallefall ikke noe poeng i å sikte for langt om gangen. La oss ta noen skritt i liberal retning, og se hvor det fører oss.
Bjørn: Et godt begrunnet valg, selv om jeg altså ikke vil stemme Frp for alt i verden, men begrunnelsen din er forbilledlig redelig.
Sylvi Listhaug er for meg en god grunn til ikke å stemme Frp.
Jeg kunne godt ha sympatisert med Frps markedsliberalisme, problemet er at liberalismen er selektiv og det på verst mulig måte.
Bjørn, du aktualiserte dette innlegget med ein link frå bloggposten om Krf på dagbladet.no. Ved å lese kommentarane såg eg at du ikkje hadde svart på ei av utfordringane frå Pleym.
Er det for deg heilt uproblematisk at Frp står for – og demagogerer for – den innvandringspolitikken dei har som sitt fremste ess i ermet? Etter mi meining er denne politikken kollektivistisk, antiliberal, sjåvinistisk og likegyldig overfor menneskeskjebnar.
Mykje av det andre Frp står for kunne eg ha kome til å akseptere å forhandle om. Men forholdet deira til etniske minoritetar seier meg at vi likevel befinn oss på komplett ulike planetar.
(Og ein ting til. Du linkar her til ein post som går gjennom dei ulike partia på ulike politikkområde. Du konkluderer med å støtte Frp på skulepolitikken. Dette overraskar meg, ettersom eg aldri har registrert så mykje skulepolitikk frå Frp – kva meiner du er meir friheitleg eller eksperimentelt med Frp sin skulepolitikk enn, f.eks., Venstre sin?)
Kjartan: “Er det for deg heilt uproblematisk at Frp står for – og demagogerer for – den innvandringspolitikken dei har som sitt fremste ess i ermet?”
Nei, tvert imot. Men det veier ikke tungt nok. En grunn er at jeg er usikker på hvor stor forskjellen er mellom FrP, Høyre og Arbeiderpartiet i praksis. Alle snakker strengt og alvorlig om innvandringspolitikken. FrP bruker andre ord, men jeg mistenker at den praktiske forskjellen bare blir en gradsforskjell. Spesielt ettersom de uansett må samarbeide for å få flertall.
Og – jeg lurer på om veien til et bedre forhold til innvandrere og deres etterkommere går via å slippe FrP og deres folkelige opprør inn i varmen. Innvandringsmotstanden og Islam-skepsisen er på offensiven nå, og det kan ingen stemme på Venstre gjøre noe med. Tvert imot er det noe av den arrogante holdningen til multikulturalistene som har gjort at debatten endte opp der den gjorde. Ingen motforestillinger kunne aksepteres. All skepsis var brunskvetting. Og nå sitter vi her med en situasjon hvor partiene overbyr hverandre i å være strenge med asylsøkere. Noe større må til for å snu på dette. Kanskje er det å slippe de mest markante motstanderne fram i lyset, hvor de kan få vise hva de står for. Få lukket dette lange kapitlet med frykt for det fæle folket, og komme _videre_.
F.eks.: Hvor lett er det å mobilisere for et annet syn på innvandringspolitikken når de største partiene til høyre og venstre er enige om den? Men sett FrP ved makten, identifiser _dem_ med innvandringspolitikken, og så blir det lettere å få Arbeiderpartiet til å skifte mening. Kanskje.
Når det gjelder skole så er ikke det noe FrP markerer seg på i valgkampen, men de skriver mye bra om det i partiprogrammet. Valgkamp er taktikk, det handler om hvilke saker partiene ser seg tjent med å fronte. Men det er partiprogrammet som representerer de interne kompromissene om hva et parti faktisk vil kjempe for. Et FrP i regjering kommer til å føre en skolepolitikk. Og partiprogrammet beskriver hvilken skolepolitikk det (i beste fall) vil være.
Jeg er Venstre velger og vil bare tilstå at dersom Venster hadde åpnet for samarbeid med FRP hadde jeg definitvt stemt rødgrønt i år.
Venstre og FRP er ekstremt langt fra hverandre på flere kjerneområder:
Innvandring
Miljø
Utdanningspolitikk
Kulturpolitikk
Er det ikke disse fire sakene+gründerpolitikk som er kjernesakene til Venstre? Når partiene står såpass langt fra hverandre på kjernesakene er forskjellen ENORM. Samtidig har man et parti som anser seg selv som liberalistisk men ønsker å stramme inn på strafferammer, innvandringspolitikk og nedlegge alternativ kultur. Jeg synes det bør være et tankekors når kulturnorge, lærernorge og medianorge går til kamp i frykt for at FRP skal slippe til makten.
Så youtube videoen fra Frøken Listhaug, og var det mulig å dra til noen gjennom en PC-skjerm hadde jeg gjort det . For en forbanna møkkakjerring ! Burde hatt en enveisbillett til Pluto.
Og dialekten….stønn !
Alexak: Venstre og FRP er ekstremt langt fra hverandre på flere kjerneområder
Ja. Det som er så fint er at i forhold til der jeg står så utfyller de hverandre: I saker hvor det ene partiet tar feil, har det andre rett. En kunne altså tenke seg at de samarbeidet og kompenserte for hverandres svakheter.
Jeg forstår også hvorfor spesielt Venstre-folk avskyr FrP. Men dermed tvinger de meg til å velge, og så velger jeg altså FrP. Hadde de vært villige til å dele regjering ville jeg nok heller ønsket å styrke Venstres posisjon i den regjeringen.