Jeg har ofte tenkte at det hjalp meg meget, det at jeg måtte velge om jeg ville utføre militærtjeneste. Jeg måtte ta et standpunkt.
Og det var ikke helt enkelt. Man kunne ikke bare si: Jeg vil ikke.
Man måtte begrunne sitt syn, sette ord på det. Jeg har i ettertid lest min søknad om overføring til siviltjeneste mange ganger, og blir litt forlegen hver gang – det er nokså naivt, det jeg skrev. Men det var ekte og oppriktig ment. “Dette standpunkt er en umiddelbar følge av at all moral – ikke bare den kristne – nødvendigvis må bygge på respekt for liv, og det bunner i dyp personlig overbevisning,” skrev jeg til Krigskommissariat Nord-Norge i Harstad. De smilte kanskje litt overbærende, men overført til siviltjeneste ble jeg.
- Tor Bjerkmann, Ingen skal tenke for meg
Jeg har det samme forholdet til min egen siviltjenestesøknad, som jeg sendte inn nesten 40 år senere, i 1997. Den gjør meg forlegen, men jeg er glad jeg var nødt til å ta et standpunkt.
Her er min konklusjon: “Som menneske mener jeg at jeg har fullt ansvar for mine egne handlinger, og jeg kan derfor ikke tillate at mine evner blir gjort tilgjengelig for mennesker som har et helt annet moralsk syn enn jeg, og som kunne finne på å beordre meg til å gjøre noe jeg tar helt avstand fra: drepe et vilt fremmed menneske.”
Det er lenge siden jeg var pasifist, men akkurat dette var ikke så dumt.
Respekt for liv er viktig og nødvendig.
Men, det du skriver betyr at det ikke er noe i verden som er verdt å dø for.
Det mener jeg er feil. Og jeg mener det er egoistisk.
Dette er ganske fundamentalt og krever dyptstikkende spørsmål.
Om din død vil redde to andre liv. Villle du da valgt å dø ?
Om ja : Du ser at døden er en nødvendighet og går på kompromiss med respekten.
Om nei : Du setter degselv fremfor to andre liv, og det er heller ikke respekt for liv.
Det jeg prøver å si er at passifisme ikke er reellt i alle situasjoner.
Slik er det med krig også.
Tyskland rullet inn i Sudatenland, Østerrike og Polen. Så kom krigen og Frankrike, Skandinavia m.fl. for tur.
Om man der og da ikke hadde tatt standpunkt og sagt : Disse jødene får bare dø. Det er ikke verdt å krige for.
Hva slagt moral har man da ?
Eller det norske folks frihet og demokrati er verdt så lite at jeg skyter ikke på noen for det ?
Nei – passifisme er lett å ty til når man ikke står ovenfor situasjonen. Og ikke minst er det lett å ty til når man er ung og tror at militæret er et år med krabbing i gjørma.
Men, når andre faktisk er ute etter å ta en så må man forsvare seg. Ikke se på eller re opp senga til de eldre.
Ja. Derfor er jeg ikke pasifist.