Høyre trenger å gjenoppdage konservatismen, skriver Torbjørn Røe Isaksen i Høyre om!, og tar oss med på en vandring i konservatismens historie, fra Burke til Hayek.
Konservatisme handler for Isaksen om ydmykhet i forhold til vår evne til å ville en bedre verden. Konservatismen må bygge på liberale verdier, som setter enkeltmennesket og dets frihet i sentrum. Den må respektere tradisjoner, fordi vi ved å rive opp det eksisterende ved roten risikerer kaos. Reformarbeid må gå ett skritt om gangen.
Isaksen avgrenser konservatismen mot de som vil gjøre politikk til noe rent materialistisk. Markedsliberalismen reduserer mennesket til frittstående økonomiske aktører. Konservatismen er for markedsøkonomi, men ser også mennesket som en del av felleskapet. Politikk må være for hele mennesket, ikke bare mennesket som økonomisk aktør.
Det er flott å se at Hayek står i Høyres bokhyller. Hayek er en av de viktigste tenkerne i vår tid, og er forøvrig relevant også for venstresiden.
Men Isaksens konservatisme ser jeg ikke poenget med. Den blir et sett med tommelfingerregler som på den ene siden mange er enige om, (de utopiske drømmene er forlengst døde), og som på den andre siden er av tvilsom relevans i en verden som endrer seg radikalt fra år til år. Hva betyr det å respekterer tradisjoner som vokste fram i en verden som ikke finnes lenger?
Konservatisme er også en ganske tynn nisje å bygge et parti på. Stengt inne mellom Arbeiderpartiet, Venstre og FrP, hva er igjen for et konservativt Høyre?
Godt sagt. Dersom konservatisme først og fremst handler om skepsis til Store Sannheter og Utopier, da er jeg gjerne konservativ, men som du sier, dette er jo også noe Venstre (og et stykke på vei Stoltenbergs Ap står for).
Mennesker har et balanepunkt der de trives.
Som en pendel.
Om man drar pendelen for langt til siden så kommer den i full fart tilbake å slår ut på den andre siden.
Når pendelen er rolig ca i sentrum vil den ikke få så store utslag.
Dette så vi på 80 og 90 tallet. Norge var veldig politisk stabilt. Det vekslet mellom H og AP.
Men, nå har pendelen blitt dratt ut til siden.
Folk ser at statens oppgjør med bøndene blir ikke betalt av staten, men av forbrukerne selv. Ja, selv de fattige må ha mat. Og de får økte utgifter.
Folk vokner og ser at medisinpriser i Norge er over dobbelt så dyrt, ja til og med tre ganger så dyrt som i Sverige. Og de skjønner ikke hvorfor.
Og – ja – det er de trygdede og fattige som trenger de dyre medisinene. ( Jeg har venninne som bruker mye, bla. hjeremedisin og hjertemedisinen er ikke dekket av staten ).
De ser at det kommer mange nye til Norge. Både arbeidsomme polakker og svensker. Og kriminelle østeuropeere og asylsøkere.
Norge har ikke gjort segselv klar til å ta imot disse. Og problemene står derfor i kø og fler og fler blir voldtatt, stukket ned og drept.
Folk får høre at vi er så rike og at Norge er verdens beste land. Alikevel henger ikke veiene våre sammen, til og med Albania har bedre veier.
Jernbanen… går det en helt uke uten at det står mellom Oslo og Akser noen gang ?
Strømmen. Alle vet vi produserer masse strøm og helt rent også. Alikevel er den dyrere og dyrere og til og med med CO2 avgift.
Jeg tror det er mye folk ikke skjønner.
Pendelen er langt fra i sentrum. Den ble dratt ganske langt til siden.
Og nå er pendelen på full fart tilbake. Og da slår den langt ut på den andre siden.
Kontrollere innvandringen høres bra ut plutselig. Sterkere politi og straffer for å få folk vekk høres plutselig bra ut.
Mer effektivisering og import av billigere mat høres forlokkende ut.
Bytte ut gamle biler ved å sette ned prisen på nye høres ut som en våt drøm.
Tanken om fellesskapet slår sprekker, for det er ikke slik folk vil ha det.
Pendelen fosser forbi Venstre og KRF. De henger ikke med.
Den passerer Høyre og stopper ved FRP. Og folk kommer løpende til dem.
Dette gjør at Høyre har et problem.
Skal de stå fast ved sine gamle dogmer ? Holde fast på konservatisme og de gamle kampsaker ?
Eller skal de bli dynamiske ? Innse at verden forandrer seg og at medisinen som må til også endrer seg ?
Det er skjeldent at partier endrer seg. Dette handeler om idealisme.
Tore Sanner har en fin blogg om det – Hvordan idealisme går forran menneskene.
Så – der er dere. Ved et skille. Skal dere se velgerne løpe, men tale det samme ?
Eller tilpasse seg etter den situasjonen vi er i, som folk er opptatt av og dermed bevege seg litt, ikke nødvendigvis mye, ut fra det over 100 år gamle ståstedet.
Hilsen en mann som alltid har vært Høyremann men som nå er i tvil.