Ny partivurdering i blåbloggen på dagbladet.no: KrF – nå med enda flere verdier.
Flere europeiske land har hatt store kristeligdemokratiske partier på høyresiden, partier som har dominert politikken gjennom årtier. Norge har bare Kristelig Folkeparti. Men forholdene tatt i betraktning har de gjort det bra, med god oppslutning på 90-tallet og to Bondevik-regjeringer. KrF er små, men de er ypperlig plassert.KrF kaller seg et verdiparti. Ordet “verdi” har en bismak for meg. Mener de at andre ikke har verdier? Saken er vel heller at vi har andre verdier.
Ordet er tåkete. Ingen sier “bekjempelse av fattigdom er et viktig verdispørsmål for meg”. Man sier at det er riktig. Fri abort er riktig fordi det gir kvinner frihet, eller det er galt fordi det er drap, alt etter hvor du står. Å også kalle det et verdispørsmål er overflødig.
Men det ville ikke klinge like bra om KrF kalte seg et parti som er for det som er riktig og er mot det som er galt.
Les resten, og Mihoe og Hjorthen om samme parti.
Dagbladet har forøvrig fått med seg to nye valgbloggere siden sist: Per Aage Pleym Christensen og Fredrik Mellem, begge ypperlige valg.
Ordet “verdi” er polemisk genialt, da kan man liksom løfte saken bort fra det trivielle plan og opp i en mer åndelig. Sier man trylleordet “verdi” så slipper man nesten å begrunne et standpunkt.
Bondevik forsto den politiske tyngdeloven og ble statsminister, til stor skuffelse for Jan Petersen.
Ellers er vel de kristeligdemokratiske partiene på kontinentet mer brede borgerlige parti, enn spesifikt “kristelige”. I Tyskland ble det vel sagt om Strauss’ CSU at de heter kristelig-sosial fordi ikke er noen av delene.