Når vi leser de valgvurderingene norske bloggere har lagt ut i det siste ser vi hva samfunnsdebatten går glipp av, når kommentatorene ikke vil røpe sine partipolitiske sympatier.
Abre har ikke bestemt seg helt, men dras mellom SV, Ap, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.
Virrvarr har brutt med Rødt, men ender opp med å stemme på dem allikevel.
Det gjør Esquil også, hovedsaklig pga Afghanistan-krigen.
Og Pleym stemmer Venstre, hvor han havnet etter å ha mistet troen på FrP. Liberaleren-kollega Bjørn Magne Solvik stemmer derimot Høyre, og Mosfjell DLF.
Det som skinner igjennom i disse tekstene – og i det Mihoe, Hjorthen og jeg har skrevet på dagbladet.no – er hvor normalt og sunt det er å tvile. Ingen er skråsikre på valget de eventuelt har gjort. Alle har gjort kompromisser, og begrunnelsene de leverer belyser norsk politikk på interessante måter.
Når kommentatorene i de etablerte mediene nekter å levere slike analyser, er det kun de skråsikre vi får høre fra. Partitalsmenn og andre aktivister, som først og fremst har som jobb å selge et budskap, ikke å tenke. Velgerne kan få inntrykk av at skråsikkerhet er et ideal. At desto mer opplyst du er om politikk, desto sikrere blir du på at ett parti sitter på alle svarene.
Jeg tror det ofte er omvendt. Iallefall trenger vi de perspektivene også. Og de får du i dag kun fra bloggere.
Denn posten likte jeg godt! Måtte bare si det
Og jeg får vel takke deg for at du har endret syn på potensielle frp-velgere også!
Bra! Tvilen og vurdering av argumenter for og i mot er det som er med på å skape en forståelse for hvorfor man ender opp med sine standpunkter.
Beskrivelser av tvil og usikkerhet er noe jeg savner andre plasser, også. Som mangeårig medlem i Høyre får jeg mye nyhetssaker og lignende fra partiet, både lokalt og sentralt. Her er det alltid mye om forskjellene mellom Høyre og de andre partiene, men altfor lite om de sakene som det er stor tvil om blant Høyres velgere og representanter.
Det ble Venstre.
Fascinerende at jeg og Pleym ender opp med samme parti, med mildt sagt forskjellig utgangspunkt.
I Vesntre er det plass til alle, så sant du foretrekker flere meninger på én gang… Der det er to Venstre-folk til stede er det alltid minst tre meninger
Det er jo ikke rart at Venstre blir tvisynt når det fungerer som samlingssted for desillusjonerte fra hele det politiske spekteret.
Men jeg tror intern uenighet er vanlig i alle partier. Hvis Venstre har en kultur for at det er lov å gi uttrykk for det, synes jeg det er en god ting.
Vel talt!
Den tvilen som bloggere viser i forhold til sin stemmeseddel er både detaljert og nyansert. Jeg har sjelden sett noen komme med tullete overforenklinger som f.eks. at valget dreier seg om skattelette på den ene siden, eller velferd på den andre. Jeg tror at de politikerne som overforenkler sitt budskap slik, først og fremst prater til sin egen menighet, og ikke til de tvilerne som de ønsker å omvende. I dagens kommunikasjonssamfunn er det lett å bli forledet til å tro at enkle budskap selger hva det skal være. Når folk skal avgi sin stemme gjennomskuer de enkle budskap like lett som de gjennomskuer overdrivelsene i en TV-reklame.
Bjørn Stærk: Yay, jeg synes også alle tvilsinnleggene er fine. Du føler deg ikke så ensom i den store, skråsikre politiske hverdagen. Jeg tror kanskje det som gir meg mest magevondt med politikken er den skråsikkerheten.
Ellers er du favoritt-Frp’velgeren min. Jeg synes du har gjort en formidabel jobb med å knuse mange av fordommene jeg har hatt mot Frp-velgere.
Abre: Jeg endte jo nesten opp på Venstre selv, sammen med mange gamle anarkister jeg kjenner. Jeg tror det er de tydelige, liberale verdiene mange, mange ikke så veldig enige folk kan samles om.
Amen! Selv folk som meg, som har vært medlem av et parti lenge, tviler rett som det er. Jeg kritiserer Høyre så ofte at jeg denne gangen fant det passende å legge ut en bloggpost hos Minerva om hvorfor jeg tross alt stemmer på partiet, warts and all.
Folk som sier seg helt enig med ett parti er enten uærlige eller totalt uten fantasi.