Jeg respekterer pasifisme. Pasifisme er tullete, men det er et modig standpunkt. Du kan ikke ta lett på å erklære deg som pasifist. Du må på en måte bære hele verdenshistorien på dine skuldre. Du må våge å påstå at dine idealer var riktige også i møte med Hitler og Sovjetunionen.
Til gjengjeld får du gå rundt med den indre gløden som kommer av å tro kompromissløst på gode idealer.
Det jeg ikke har respekt for er de som ønsker det beste av begge verdener, med både realismen og selvrettferdigheten komplett i behold.
Debatten om norske Afghanistan-soldater handler litt om det. Den handler om at vi er for krig i abstrakt forstand, men den skal føres i henhold til alle idealer. Vi ønsker å bidra til “krigslignende operasjoner”, men helst uten mennesker som er i stand til å bruke våpen i kamp.
Du behøver ikke være pasifist for å leve opp til slike idealer. Men du er nødt til å si: Våre soldater, de skal holdes hjemme, og brukes kun i vår ytterste nød. For med en gang de sendes i kamp, vannes idealene ut med adrenalin. Moralske gråsoner er en pris vi ikke vil betale.
Tør noen å si dette? For det vil det stå respekt av. Fordi du dermed taler norsk forsvarspolitikk midt i mot. Og fordi du innser at man i blant må si nei til noe godt for å si ja til noe bedre.
Men spar meg for de som er så feige at de vil ha det beste av alt.
Selvsagt kan man si nei til alle andre militære operasjoner enn forsvar av eget territorium. Hva er det som er så modig med det?
Men det er flere konsistente synspunkter man kan ha. Man kan f.eks. være imot en vervet militærstyrke, uansett. Eller man kan mene at selv om soldater må kunne drepe uten å nøle når det er nødvendig, skal det foretas en siling, slik at mennesker som mangler moralske sperrer eller et eget etisk fundament, ikke blir soldater.
Abre: “Selvsagt kan man si nei til alle andre militære operasjoner enn forsvar av eget territorium. Hva er det som er så modig med det?”
Tja, ser du noen som sier det? Som sier: “Ja, sånn er soldater, og det er én av grunnene til at Norge bør holde seg unna operasjoner i utlandet.” Jeg tipper du må et godt stykke ut på venstresiden for å høre dette. Der tør folk å si rett ut at de er _mot_ Afghanistan-krigen. Det jeg hører ellers er: “Huff, dette er fælt! Noen må gjøre noe! (Men det er klart vi må være tilstede i Afghanistan.)” Det er hykleri, om enn ubevisst.
“Eller man kan mene at selv om soldater må kunne drepe uten å nøle når det er nødvendig, skal det foretas en siling, slik at mennesker som mangler moralske sperrer eller et eget etisk fundament, ikke blir soldater.”
Javisst, men disse kriterien må settes opp av folk som forstår soldater, forstår hva du realistisk kan forvente av folk som velger å gå i krig av egen fri vilje. Hva du kan sile vekk og fremdeles sitte igjen med folk som både er villige og i stand til å vinne i kamp.
Jeg tror ikke de som har drevet denne debatten de siste ukene har den forståelsen. Og jeg tror en del av dem _egentlig_ mener at Norge ikke bør delta i krigsoperasjoner i utlandet i det hele tatt. Det er bare så mye mer bekvemt å late som om dette handler om ukultur.
Det er mulig man må langt ut på venstresiden blant politikerne for å treffe på åpen motstand mot deltakelse i denne krigen, men neppe i befolkningen for øvrig. Jeg har ihvertfall inntrykk av at det er et utbredt standpunkt.
Jeg har selv tvilt meg fram til et (fremdeles usikkert) nei, og jeg lurer på om jeg ikke også er på vei mot generell motstand mot deltakelse i kriger utenfor eget territorium. Jeg har pleid å tenke at dette kan være det minste av flere onder i noen tilfeller, men slike tilfeller ser ut til å være svært sjeldne, og det er alltid tvil.
Jeg tror mange av de som mener at dette handler om ukultur, mener det oppriktig. Og de kan ha rett, men det er vanskelig å si sikkert. Det som framstår slik kan være bare adrenalin og sjargong. Men om ikke soldatene er uten moral og sperrer i utgangspunktet, blir de gjerne det etter hvert. Maksimal tjenestetid i slike operasjoner burde antakelig være ganske kort.
Mitt poeng er at hvis dette er ukultur, så kan det hende at mye av denne ukulturen følger naturlig av det å sende profesjonelle soldater i kamp. Så de som er opprørte fordi de mener at dette er ukultur, men samtidig ønsker å bruke forsvaret til slike oppdrag, har ikke tenkt gjennom hva de står for. Selvsagt går det en grense det aldri er greit å krysse, men hvis man trekker den _der_ kan vi ikke sende soldater til slike oppdrag. Det er ikke minst dårlig gjort mot soldatene.
Da står det mer respekt av å si nei til alle utenlandsoppdrag som ikke direkte bevarer Norges sikkerhet, slik du er på vei mot å mene. Jeg tror egentlig ikke det er en vanlig oppfatning. Men den er iallefall som du sier uvanlig plant politikere – og kommentatorer. De vil ha det beste av alt.