Jeg har en bokomtale av I trygghnetsnarkomanernas land av David Eberhard hos Minerva:
Historien har spilt oss et puss: Vi lever tryggere enn noensinne, men er stadig reddere for de farene som er igjen. Tidligere var vi redde fordi vi hadde noe å være redde for: Tuberkulose, lungebetennelse, underernæring. I dag er vi redde fordi redselen vår mater seg selv. Den livnærer seg ikke på ekte farer, men på selve muligheten for at noe kan gå galt.
Vet ikke hvorfor, men når jeg leste dette, så tenkte jeg på Ernest Becker’s klassiker – The Denial of Death (den vant en Pulitizer Prize).