Det er trist å se hvordan Frp og Ap/AUF går i strupen på hverandre, som de har gjort de siste dagene. Ikke glem at dette er to av de uttalte målene til Anders Behring Breivik, som han beskriver i dagbokseksjonen i manifestet sitt: Å øke konfliktnivået og mistilliten i Norge generelt, og å ødelegge Frp, slik at deres velgere mister troen på demokratiet slik han selv har gjort.
Vær litt runde i kantene, vær så snill. Frp bør tilgi Ap noen slurvete utspill om farlige tanker – det er de som er de faktiske ofrene for sommerens terrorangrep. Frp kan gjenvinne omdømmet og velgerne sine, men ingenting kan gi Ap ungdommene sine tilbake.
På samme måte bør Ap unngå fristelsen til å koble terrorangrepet til retorikken til Frp. De bør heller konsentrere seg om de virkelige islamhatende ekstremistene, som har kun forakt til overs for moderate innvandringskritikere, som de aller fleste i Frp er. Ap og Frp har en felles fiende her: Et lite miljø av ekstremister som drømmer om et Europa fritt for muslimer, og har mistet troen på demokratiske løsninger. Som Frp-velger selv føler jeg at jeg står nærmere Ap enn disse ekstremistene. La oss fortsette å krangle, men være enige om at den viktigste grensen, den står begge disse partiene på riktig side av.
(Aftenposten, 25/11/2011)
Det har i den siste tid vært vanlig med beskyldniger om sutring og offerrolle hver gang Frp har forsvart seg mot noe. Dette er utidig og ufin hersketeknikk. Når AP bygger møkk på møkk med å forsøke å skape assosiasjoner mellom en viss politikk og høyreekstremisme og terror, så undergraver det ytringsfriheten enda mer.
Det er helt på sin plass å forsøke å heve nivået på debatten igjen. Jeg forstå ikke hvordan du kan være komfortabel med at debattnivået i norsk politikk i så stor grad domineres av hersketeknikker fremfor saklige argument.
Har sett dette flere plasser at det skrives om “AP sine ungdommer”. Man skal ikke glemme det at dette ikke er AP sine ungdommer, men de etterlatte sine ungdommer. Snakker man om AP sine ungdommer beveger man seg farlig nær et regime man helst ikke tar i i et opplyst europa i dag, men som hører fortiden til.
Ukorrigert: Jeg er ikke komfortabel med debattnivået i norsk politikk, og spesielt ikke forsøket på å koble moderate innvandringskritiske personer og miljøer til høyreekstremisme og terror. Og ettersom jeg mistenker at du faktisk har lest et par av de andre tingene jeg har skrevet om dette emnet i høst, undrer det meg at du tror at jeg er det.
JackOnilsen: Hm? Klart de var deres ungdommer også. “Sine” betyr ikke eiendom, det handler om sosiale bånd, identitet osv.
Bjørn:
“De bør heller konsentrere seg om de virkelige islamhatende ekstremistene, som har kun forakt til overs for moderate innvandringskritikere”.
Dette er et meget godt poeng og vi bør være mer nøyaktig med hvordan vi sorterer ting. Samtidig: Innenfor Frp er det et bredt spekter. Selv forsøker jeg å kritisere konkret standpunkt/utsagn fra konkrete personer. Vi vet begge at det har forekommet en del drøye påstander fra flere personer i Frp, påstander som ikke er “moderat innvandringskritikk”. Da må det være greit å ta til motmæle.
Ukorrigert:
Hersketeknikk (eller hva vi kaller det) forekommer, men dette slår begge veier. Til kjedsommelighet har jeg sett responser som “er det ikke lov å diskutere innvandringspolitikk nå plutselig?” eller “vi kan da ikke innskrenke ytringsfriheten” når temmelig drøye påstander har fått motstand. Den seriøse diskusjonen om innvandring og integrering blir fort gissel hos ekstreme, de som ønsker en seriøs debatt må selv rive seg løs fra ekstremistene. Ytringsfrihet handler ikke bare om å si ting, det handler også om at det man sier blir imøtegått, latterliggjort eller plukket fra hverandre – det må man tåle.
Konrad: “Dette er et meget godt poeng og vi bør være mer nøyaktig med hvordan vi sorterer ting.”
Interessant påstand fra en som ikke ventet to dager etter 22/7 med å erklære en lang rekke navngitte personer som medskyldige i angrepet, kun fordi du mener de har gått for langt i sin islam- og innvandringskritikk.
Men altså, det er fremdeles lov å snu, og innrømme at dette var en tabbe – jeg forventer ikke at du skal bruke det mest treffende ordet: Uanstendig. Problemet for deg er at dette blir vanskeligere desto lenger du venter. Det riktige tidspunktet for å si “obs” var dagen etter. I stedet har du bare fortsatt å grave deg selv ned. Det var trist så langt jeg orket å følge med. Men gi lyd den dagen du velger å lytte til den spake indre stemmen som forteller deg at dette kanskje ikke var så lurt.
Bjørn:
La oss ikke krangle mer om akkurat det punktet, jeg har jo forklart veldig nøye hva jeg mente og du fremstiller det her karikert, du forholder deg bare til en spissformulert overskrift og ikke min redegjørelse. Dessuten handler debatten om dette nå (se f.eks. Valens kronikk i VG), Valen sier i praksis det samme som meg men på en mer sympatisk måte. Jeg har ikke noe å unnskylde.
Det er nettopp denne sorteringen det handler om, og jeg mener du er altfor unøyaktig når du skriver at dette har med “innvandringskritikk” å gjøre. F.eks. Tybring-Gjeddes famøse kronikk nekter jeg plent å sortere i boksen for “innvandringkritikk”, eller når Hege Storhaug sammenligner fredelige og fromme muslimer med 30-40 tallets hird og quislinger er det heller ikke moderat innvandringskritikk. Jeg er enig i at vi må være nøye med å sorter, men de kategoriene du lager er utilstrekkelige: Enten ekstrem islamhater, eller moderat innvandringskritikk – her mangler det veldig mye i mellom blant annet TG og Storhaug. Og det er dette i mellom som er viktig fordi det medfører en normalisering og legitimisering i befolkningen.
Men jeg vet hva du mente, Konrad. Jeg vet også hva du skrev nesten hver eneste dag i ukene som fulgte, helt til jeg sluttet å lese deg.
Og det jeg sier er at det ikke er greit.
Spissformuleringer, javel. Det forsvaret kan Tybring-Gjedde også bruke.
“Terkel, vi diskuterer ikke, vi KRANGLER!”
- Terkel i knipe, moren til Terkel
For øvrig er anstendighet skikkelig overvurdert, spesielt blant AP’ere. Undervurdert blant FrP’ere. Og det var en skamløs generalisering.