Jeg anmelder Raseri – en hvitings forsøk på en selvbiosofi av Cornelius Jakhelln i Morgenbladet:
Cornelius Jakhelln skriver i Raseri – en hvitings forsøk på en selvbiosofi at han har en indre fascist han kaller Sturmgeist, et rasende mobbeoffer som ikke føler seg hjemme i Det Nye Norge, og tiltrekkes av norrøne symboler og autoritær estetikk. En indre fascist er det nok flere av oss som har. Min egen hilser jeg på når jeg ser tilstrekkelig heroiske filmer, og jeg lar ham iblant slippe ut i form av et uforsonlig hånflir. Deretter er det tilbake i dypet med ham.
Hos Jakhelln ligger han nærmere overflaten. Jakhelln kaller Sturmgeist en parasitt, men det er kanskje riktigere å si at de lever i symbiose, for det er dette raseriet han kanaliserer ut gjennom sine dikt og bøker, og bandene Solefald og Sturmgeist. Det er ikke alltid klart hvem av dem som til enhver tid har overtaket.
Sturmgeist selv synes jeg er alt for snill, og har erklært KRIEG mot sin vertsorganisme.