I dag gjorde jeg en kollektivreisertabbe. Jeg satte meg på den bussen som går fra Lysaker til Sinsen via Ring 3, på en tid av ettermiddagen hvor det er mindre sannsynlig med kø hvis jeg reiser gjennom sentrum. Så da ble det gåfart inn mot Økern.

Det gjør egentlig ikke noe. Når man har historieforelesninger på mp3-spilleren og en pocketbok i jakkelomma kjeder man seg aldri, (utenom når man har lyst til å kjede seg).

Men det er ganske merkelig å kikke opp fra boka mot bilene utenfor. Bilistene sitter der, en og en, og holder på rattet og trykker på gassen når bilen foran beveger seg. Jeg kan velge mellom å lese, stirre ut i lufta, eller tenke hardt på et kodeproblem fra jobben. Bilistene må nistirre på bilen foran. Trist.

Vi er faktisk ikke så veldig mange som skal gjennom dette forbannete Økern-krysset. Hadde alle gått ut av bilene sine ville det blitt en fin liten flokk som kunne fått plass i et par busser. F.eks. de tre bussene som nå står stille på dette veistykket, innimellom alle bilene.

De sitter vel der i bilene sine og irriterer seg over at ingen bygger rundkjøring på Økern. Men så dukker det bare opp en ny flaskehals et annet sted.

Kanskje vi heller skulle begynne å stenge veier, i stedet for å bygge dem. Eller avholde kurs i byintegrering for innvandrere fra landsbygda.

Men for oss kollektivreisende er det tross alt ikke verre enn å åpne en bok og nyte stillheten.