Romjulsbrettspill er ikke som andre brettspill. På andre tider av året kan man invitere brettspillnerder til en helkveld med strategisk tenkning.  I romjula må du sikte bredere og kjappere.  Spill hvor bare regelforklaringen tar en time bør unngås.  Men du behøver ikke dermed ty til Ludo, eller hva det nå enn er du har hatt liggende i skapet siden 70-tallet.

I Ubongo kappes spillerne om å løse Tetris-lignende puslespill. Det er kjapt å lære, men utfordrende, og var en umiddelbar suksess. Ulempen med Ubongo er at inntil du har omkonfigurert hjernen din til å bli en iskald Ubongo-løsende puslespillmaskin, må du regne med noen hjernemuskelsmerter etter å ha holdt på en stund.

Ligretto Dice er terningutgaven av Ligretto, som i følge anekdotiske bevis er i ferd med å ta over som hele Norges familiekortspill. Terningutgaven er vi ikke helt overbevist om, men det er en artig variant.  Begge handler om å bevare roen mens du reagerer raskt.  Styrkene og svakhetene er omtrent som Ubongo.  Du kan altså kjenne at hjernen din omskrives mens du spiller.  Det gjør så vondt, men det gjør så godt.

Det fine med spill som Ubongo og Ligretto er at de er passe utfordrende for veldig mange, og forblir passe utfordrende selv når du blir flinkere. Det er altså vanskelig å bomme om du trekker fram disse i en ikke spesielt brettspillvant forsamling.

Noen vil protestere at stress og hjernetrim er det stikk motsatte av romjulskos.  Disse personene kan du permanent utskrive fra brettspillernes rekker, og stue bort foran en TV.