Stressende hjernetrimbrettspill blir merkelig nok litt slitsomt i lengden, så da må man roe ned med noe ettertenksomt.

Cardcassonne har nesten ingenting å gjøre med det mer kjente Carcassonne (uten d), bortsett fra samme utgiver og designere, og ble ikke en stor suksess blant årets romjulsbrettspillere.  Det har en interessant spilldynamikk hvor du må vurdere det riktige tidspunktet å investere i ulike kortrekker.  Desto lenger du venter, desto mer verdi får kortene, men venter du for lenge blir de tatt av noen andre.  Interessant – men kjølig, uten gøy-faktor.  Det minner svakt om 6 tar, et av mine favorittkortspill, men heller ikke det har slått an helt som romjulsbrettspill.

Årets romjulsfavoritt er helt klart Dominion, et kortspill som krever mer å få grepet på, men deretter er kjapt å spille, og har stort gjenspillingspotensiale. Målet er å bygge opp en samling av verdifulle kort, ved å bruke et utvalg av 10 ut av 25 korttyper.  Dette er ordentlig gøy, og du ender fort opp med runde etter runde utover kvelden, med stadig nye regelvarianter.  De minst entusiastiske brettspillerne kan stå over denne, her fortsetter læringskurven for hver gang du spiller.  Det eneste jeg savner er mer interaksjon mellom spillerne.  Med mange av regelsettene du kan velge blir spillerne fort sittende i hver sin verden. Dette er muligens håndtert i utvidelsen Dominion: Intrigue.  Men dette er uansett et utmerket brettspill, som skal fram igjen ofte.

Og gode brettspill kjøper man altså ikke i bokhandelen, men på brettspill.no eller nerdebutikker som Outland.