Jeg er intervjuet i weekendens Weekendavisen, om nye tider og defensive innvandringskritikere. Bawer er også med, og uttaler at han opplevde essayet mitt som et personlig angrep. Joda, det var et rant skrevet nattestid, og bærer preg av det, men jeg holdt ham til samme standard som han holdt norske kommentatorer til etter 11. september. Og det blir den vanskelige utfordringen for innvandringskritikerne nå: Holde seg selv og sine egne til samme standard som de holder alle andre. Desto strengere de har vært, desto vanskeligere.
Det er interessant å se at Bawer etter sin salve i Pajamas Media og Wall Str. Journal har holdt helt kjeft, uteom dette intervjuet. Det skal bli spennende å se om noen tar ham på de enorme overdrivelsene han legger ut i amerikanske medier, hvor Grorud-dalen har blitt et “tilnærmet” “no-go area” (årets moteord for counterjihadis). Hvor opptøyene i 2009 plutselig var “som Beirut, som Kabul” og hvordan hele byen var badet i glass (ikke verst fra 5 knuste ruter) osv. Om han i det hele tatt kommer til å være villig til å debattere noen som helst. Osv. Tipper det forblir på “det er jeg som er det egentlige offeret”, i koordinasjon med Pam Geller/Robert Spencer fløyen.
Jeg synes kritikken av Bruce Bawers posisjon er helt betimelig. Han furter naturligvis, men det er ikke annet å vente. Ellers merkelig at Jon Hustad ivrer for å individualisere udåden, kanskje han er redd for en liten bumerang? Hustads kamp mot “kulturradikalismen” minner bittelitt om ABBs “kulturmarxisme”? (OK, den var sleivete, sorry)
Konrad, nå er jo du faktisk en av de få som har gjort det innvandringskritikere frykter: Fordelt skyld for dette terrorangrepet til Bawer, Rustad, FrP, og alle andre du ser på som dine motstandere i innvandringsdebatten.
http://konradstankesmie.blogspot.com/2011/07/de-medskyldige.html .. og alt annet du har skrevet de siste ukene, hvorav ca halvparten av innleggene anklager noen for å ha “blod på hendene”.
“Sleivete” er ikke dekkende. Det er uansvarlig, og misbruk.
Og du gjør det anonymt.
På tide å stå frem?
Jeg er ikke enig i at det er uansvarlig, jeg mener at de får som fortjent. Nå skriver jeg i prinsippet det samme som Stærk, Øyvind Strømmen eller Olav Elgvin, men jeg gjør det på en mindre sympatisk måte, bl.a. ved å rette pekefingeren mot bestemte personer og ved å bruke sterke uttrykk som “blod på hendene”. Hvorfor? For det første fordi jeg mener de fortjener det, det er berettiget, men jeg har samtidig forklart nokså tydelig på hvilken måte jeg mener de er medskyldige (i moralsk/politisk forstand, ikke strafferettslig). For det andre den påfallende asymmetrien i omtalen av en en norsk, hvit, kristen terrorist (“ondskap”, “galskap” – individualisering) vs. omtalen av en muslimsk terrorist (da har det selvsagt noe med islam, kultur etc å gjøre). Fjordman spiller utrolig nok samme platen om igjen i intervju med VG. Ansvarsfraskrivelsen og bortforklaringene er virkelig påfallende. Dette gjør meg virkelig forbannet og jeg forsøker å rette opp denne oppsiktsvekkende ubalansen.
Jeg vil fortsatt være anonym fordi min yrkesrolle ikke skal forveksles med min nettrolle (selv om jeg ikke har noe problem med å stå for det jeg skriver på nettet).
Hvor har du tatt deg bryet med å nyansere hva slags skyld du snakker om, hva du mener med “blod på hendene”? Er det en eneste av dine motstandere i innvandringsdebatten du ikke har satt opp på listen din over medskyldige? Hans Rustad står der. Ayaan Hirsi Ali. Du oppfører deg som om du plutselig har fått tidenes knallargument i bursdagsgave. Hurra for deg. La oss bruke det til å knuse _alle_ du er uenig med.
Dette er ikke i prinsippet det samme som jeg har skrevet. Det er ikke engang samme debatt. Det jeg er opptatt av er hvordan vi nå skal kunne snakke om disse spørsmålene på en saklig og troverdig måte, på begge sider. Da må innvandringskritikere slutte å hykle og sutre og stilltiende tolerere fjordmenn. Men debatten forsvinner ikke. Du kan ikke feie den bort ved å gjøre alle du ikke liker til moralsk medskyldige.
Når innvandringskritikere har snakket om heksejakt, har jeg svart at det ikke foregår noen slikt heksejakt, fordi de aller fleste nå forstår at denne hendelsen er for alvorlig til å slenge rundt seg med lettvinte anklager. Du er dessverre ett av unntakene.
Jeg kan være enig i at listen er unyansert, f.eks. er ikke Per Sandberg blant de verste. Men listen er ikke tilfeldig, dette er folk som konkret og tydelig har fremmet og styrket ABBs skrudde verdensbilde, det er ikke en liste over alle jeg er uenig med. Det har jeg også sagt gjentatte ganger, f.eks. slik “i å ha skapt en stemning i offentligheten, en gjengs omtale av muslimer, en hatsk retorikk etc hvor ABBs handlinger er en voldelig forlengelse; de er altså medskyldige i å ha skapt og styrket ABBs skrudde verdensbilde”. Du, Strømmen mfl har vel ikke brukt ordet “medskyldig”, men du skriver selv i VG at “mye av retorikken som er brukt har implisitt lagt opp til vold.” Derfor skrev jeg at du i prinsippet har sagt det samme, det var kanskje upresist, men jeg håper du forstår hva jeg mente.
Jeg må innrømme at jeg var meget lettet da det viste seg ikke å være al-Kaida eller noe slikt (da ville atmosfærene i Norge antakelig blitt uutholdelig), men du misforstår dersom du tror jeg roper hurra for denne “bursdagsgaven”. Tvertimot ble jeg som sagt meget oppgitt og ikke så lite forbannet over den intense ansvarsfraskrivelsen og iveren etter å redusere ABB til en ensom ulv.
Jeg er helt uenig i at dette er lettvinte anklager. Hver eneste person på listen har drevet skremselspropaganda knyttet konkret til muslimer (ikke bare saksavgrenset innvandringspolitikk), dette er godt dokumentert av meg eller andre – ja egentlig er det nok å følge med i avisen.
Jeg har gjort det klart at jeg ikke vil plassere skyld hos noen skribenter. Jeg er åpen i teorien for å plassere moralsk skyld hos folk som Fjordman, som bruker store, kalde ord uten å tenke gjennom hva de betyr i den virkelige verden, men det er en vanskelig avveining, som jeg ikke vet hvordan jeg skal ta tak i.
Det jeg har ment med å påpeke hvor kort veien er fra ord til handling er å vise hvor viktig det er å konfrontere ekstreme ideer. Uavhengig av skyld, så er ideene en del av bakteppet. Men du må bekjempe dem ved å vise at de er _feil_, ikke ved å knytte dem til terrorangrepet. Å fokusere på skyld blir snarere en distraksjon: Hvis du starter kritikken din med å si “du har skyld for angrepet”, vil de ikke høre på resten av det du har å si. Og med god grunn. Formuleringen viser at du ikke har noe å si som er verdt å høre på.
Hvis det kun var counterjihadistene du plasserte skyld hos ville jeg ikke kalt det uansvarlig, og misbruk av angrepet. Men du plasserer skyld hos Hans Rustad, FrP, Olav Versto, Ayaan Hirsi Ali. Og du gjør det ikke på en gjennomtenkt måte – du bare satte opp en liste over medskyldige. To dager etter angrepet. En liste som mer eller mindre inneholder alle du har vært uenige med i debatten så langt.
Du forstår at det er en forskjell, ikke sant, mellom å være uenig med deg om innvandring og å være moralsk medskyldige i 22. juli?
Synes du alle som opp gjennom årene har trodd på og snakket om væpna revolusjon er moralsk medskyldige i Breiviks handlinger?
Hva med alle som har støttet palestinere i å bruke terrorisme mot en stat som er overgriper (slik Breivik så AP og den norske stat)? Har disse moralsk blod på hendene fordi de har legitimert Breivik sine virkemidler?
Hva med alle som har ytret at “en manns terrorist er en annen manns frihetskjemper”? Disse ordene kan også legitimere Breiviks handlinger.
Og hva med deg selv, Konrad, om noen gikk til voldelig angrep på Frp’ere, vil du da ta på deg personlig moralsk ansvar?
Konrad, du fremstår som fullstendig uten evne til å se annet enn en side av saken, og fullstendig uten evne til å tenke prinsipielt. Hat sprer du også.
Jeg er forresten uenig med Bjørn at du er alene om denne usympatiske oppførselen. Kort tid etter at Breivik ble kjent, så slapp Aftenposten til flere kommentarer av samme karakter på en gammel artikkel fra Tybring Gjedde og Kent Andersen. Og det på tross av at de hadde forhåndssensur av alle kommentarer på det tidspunktet.
So much for en samlet nasjon fylt med kjærlighet. Hatet er nok dessverre det samme som før. På begge sider, er jeg redd.
Jeg syntes ranten din ikke var annet enn brønnpissing (poisoning the well). Ble litt skuffet. Forventer saklighet og ikke undergraving av ytringsfriheten. “First they came …”
Hvem har snakket om å begrense ytringsfriheten? Ikke jeg, og ingen andre, såvidt jeg kan se. Tvert imot.
Ytringsfriheten begrenses hvis det å være ufin automatisk følger med forsøk på å diskutere enkelte tema.
Du er selvsagt i din fulle rett til å mene at enkelte tema er ufine på nåværende tidspunkt, eller generelt. Men jeg mener slike koblinger er brønnpissing og reduserer ytringsfriheten. Derfor ble jeg også skuffet over rant’en din.
Det er også verdt å merke seg at mens det å skulle diskutere Islam er ufint, så var beskyldningene mot Frp som ansvarlig pga. holdningene Frp sprer i full gang. En prinsipielt bedre holdning enn å bare stilne noen temaer mener jeg da ville være å kritisere alle forsøk på debatt. Men siden det vanskelig lar seg gjennomføre, så synes jeg også det å peke ut kun ett eller to tema som uakseptable blir galt.
Hvem har snakket om “ufine” tema? Det jeg har snakket om er ekstrem retorikk og ekstreme ideer – som skal kritiseres fordi de er _feil_, slik vi alltid burde ha gjort. Ingenting burde ha endret seg. Saklige innvandringskritikere burde ha tatt et oppgjør med fjordmennene for lenge siden. Men de gjorde ikke det. Nå er de nødt, om noen skal ta dem seriøst.
Kritikken min mot Bawer gikk delvis på at han ikke maktet å skrive om angepet som faktisk hadde skjedd, men måtte finne en måte å få artikkelen til å handle om farlige muslimer. Men det handler også om hykleriet og den manglende empatien i å skrive en slik artikkel så tett etter angrepet. Har du lest noen av de tingene han har skrevet om norske mediers behandling av 11. september? Det er et tema han er borti ofte, bl.a. i While Europe Slept. Jeg holder ham til samme standard her. Om han ikke liker den standarden, greit, men det er litt sent nå.
Hei igjen, jeg etterlater et sitat fra Lars Vilks (Rondellhunden), som jeg synes kommenterer dette temaet godt:
Ola Larsmo framhåller i DN att språket, som ”hate speech” är orsaken. Han föreslår med hänvsining till bland annat Wittgensteins språkspel att man skall förändra språkbruket. Tanken är säkert god men med den utbredning som ”hate speech” har fått är det nog omöjligt att förändra språkbruket. Och dessutom, vilka språkbruk och åsikter skall justeras? När det finns mot varandra ställda politiska uppfattningar kommer kommunikationen dessa emellan alltid att innehålla glidningar och insinuationer gentemot den andre eftersom varje läger anser sig sitta inne med den rätta vägen.
Så hvem skal avgjøre hvem som har “ekstreme ideer” og ikke?
Alt er etter min mening åpent for kritikk, uavhengig av om det er ekstremt eller ikke. Men slik jeg ser det er alle ideer og meninger (med få unntak som f.eks direkte oppfordringer til drap) like gyldige å fremføre. Så får man møte dem fra sak til sak.
Slik jeg oppfattet ditt innlegg der du kritiserte Bawer, så ønsket du å sette enkelte temaer i karantene med henvisning til at disse var ufine. (Ufine er mitt oppsummerende begrep på din begrunnelse for hvilke tema som ikke passet på daværende tidspunkt, slik som kritikk av Islam. Om det er missforstått, så får du korrigere.)
Jeg har aldri sagt at noe ikke lenger er “gyldig å fremføre”. Fjordman må få si det han mener. Men jeg oppfordrer folk til å ta avstand fra det han står for. Kritikk er ikke knebling. Kritikk er kritikk. Du kan ikke ha debatt uten kritikk, og den må gjerne være hardtslående så lenge den er saklig. Problemet er at alt for få innvandrings- og islamkritikere har giddet å kritisere sine egne. Det er så mye mer behagelig å la være.
Det er ingen emner som skal være i karantene. Men akkurat dagene etter angrepet, så burde islamkritikere som Bawer ha hatt vett og mot nok til å takle det som faktisk hadde skjedd. Emnet muslimer er ikke i karantene – men _Bawer_ burde vært i stand til å latt det ligge akkurat da, og heller sagt noe om anti-muslimene. Og spesielt skuffende var det at vinklingen hans var så lik den han selv angrep hos bl.a. nordmenn etter 11. september: Au, dette var jo fælt, men la oss ikke glemme hva dette egentlig handler om, at amerikanerne er fryktelig slemme.
“Ikke gyldig å fremføre” er min beskrivelsen av hvordan jeg tolker deg. Du trenger ikke si “jeg har ikke sagt” hele tiden, for jeg påstår heller ikke at du har sagt dette. Det er mine beskrivelser for å relatere kritikken til hva jeg mener jeg leser. Nok om det.
//Problemet er at alt for få innvandrings- og islamkritikere har giddet å kritisere sine egne.//
Jeg ser ikke at det er så mye å kritisere. At man er enig i Breivik i sak betyr ikke at man er enig med Breivik i handling. At man er enig i væpna revolusjon betyr heller ikke at man er enig i terrorisme. Og væpna revolusjon er ikke akkurat noe som har sin opprinnelse hos “innvandrings- og islamkritikere” heller.
Så langt jeg kan se er det ingen som har oppfordret åpen til terrorisme. Selv ikke Fjordman vil jeg tillegge et moralsk ansvar for Breivik sine handlinger. Han deler ideologi, javel. Men det er handlingene til Breivik som er groteske. Det er fullt lovlig å ha ekstreme meninger. Og de meningene er verken mer eller mindre gyldige nå enn før Breivik sin terroraksjon.
“De burde kritisere sine egne” blir for meg bedrevitende og moraliserende. Det går ikke på sak men på dine meningsmotstanderes etter din mening dårlige holdning.
Jag har ikke sans for slikt. I stedet vil jeg si det er vårt ansvar å kritisere, men kritisere sak, ikke at de har den frykten de har. For jeg frykter selv konsekvensen av utviklingen, og tror selv det kommer voldelige konflikter i fremtiden. Men jeg har null tro på væpna revolusjon, men på debatt og opplysning. Jeg vil bekjempe Islam og all annen religion med rasjonelle argument.
Det er dermed min oppgave å kritisere Breiviks og Fjordmans like for å ville bruke vold, og heller prøve å overbevise om at Islam under rette forhold kan reformeres over tid slik Kristendom er tilnærmet ufarliggjort (om man ser bort fra spredning av irrasjonelle argumenter for å rasjonalisere troen, og den kampen enkelte kristne (først og fremst USA) fører mot god vitenskap).
//Men akkurat dagene etter angrepet, så burde islamkritikere …//
Hvorfor akkurat denne gruppen. Hvorfor ikke alle? Hvorfor ikke Frp-kritikerne som nesten med en gang begynte å gi Frp skylden? Å single ut den ene gruppen som upassende er det jeg reagerer på. Og det er ikke engang muslimer Breivik angrep, men regjeringen og APs politikere og ungdomspolitikere.
Det var bl.a det jeg reagerte på, at det var en time kritikk (rettet mot Islam) som ikke var akseptabelt. Og jeg må innrømme at jeg leste deg litt fort, og at jeg ikke fikk med meg at det kun var snakk om midlertidig. Og det har jeg mer forståelse for enn slik jeg først tolket det, altså generelt.
Jeg synes også man kunne drøyd litt med å peke hit og dit. Men da ikke bare Islam-kritikerne men alle som hadde beskyldninger å komme med.
“Jeg ser ikke at det er så mye å kritisere. At man er enig i Breivik i sak betyr ikke at man er enig med Breivik i handling. ”
Vi skal ikke kritisere dem fordi de støtter terrorisme, noe de ikke gjør (som jeg har sagt i enhver anledning jeg har fått). Vi skal kritisere dem fordi de lever en i konspiratorisk fantasiverden. En fantasiverden som også lå til grunn for terrorangrepet. Det gir ikke de som tror på det skyld for angrepet, men det er en av flere grunner til at det er viktig å bekjempe det.
“Men det er handlingene til Breivik som er groteske. Det er fullt lovlig å ha ekstreme meninger. ”
Flere av meningene til Fjordman er groteske. Ikke på samme måte, men like fullt er de groteske.
Og igjen, dette snakket om “lovlig”. Jeg forstår du blir irritert av at jeg gjentar dette, men det like irriterende å måtte gjenta det: Jeg har _aldri_ sagt noe om forbud eller sensur mot slike meninger. Jeg har ikke engang hintet om det. Hvis du fortsatt insisterer på at du kan lese noe slikt i det jeg har skrevet, foreslår jeg at vi legger alt annet til side, og finner ut av nøyaktig hvilken ordbruk som ga deg det inntrykket. Har du rett, skal jeg beklage at jeg har vært uklar. Har jeg rett, lar du være å hinte om sensur.
“Hvorfor akkurat denne gruppen. Hvorfor ikke alle?”
Du skriver som om dette er en vanlig debatt, som alle andre. Det er i ferd med å bli det, men for to uker siden var det en nasjonal tragedie, landesorg. Det er mange ting det skal være mulig å si som det er respektløst og empatiløst å si i dagene etter norgeshistoriens verste terrorangrep.
Det som allikevel gjelder permanent nå er at islamkritikere må våge å kritisere sine egne ekstremister, (og om du nå tolker “må” som et lovforslag gir jeg opp). Å si at dette er “bedrevitende” er å si at det å kritisere folk du er uenig med er bedrevitende. Tvert imot er det hyklersk å _kun_ kritisere de som befinner seg på “motsatt” side i en sak, og bare være hyggelig mot de som plasserer seg på din egen side, uansett hvor rabiate de er. Det er en dobbeltstandard. Hvorfor skal det være greit noensinne?
Bare en kort avsluttende kommentar. Når jeg snakker om ytringsfrihet så mener jeg ikke enten full frihet eller sensur. Jeg snakker om ytringsfrihet i grader, slik at dersom noen er redd for å bli hetset for sine ytringer, da er ytringsfriheten redusert.
Grunnen til at jeg bruker begrepet slik er denne typen reduksjon av ytringsfriheten er etter mine mening negativt for demokratiet.
Men nå gir jeg meg med denne tråden. Takk for diskusjonen.