Har et innlegg i Dag og Tid i dag. Handler om hvordan det å se på 22/7 som en tilfeldig katastrofe eller en gal manns verk er utilstrekkelig:
Jon Hustad spør om det er mulig å lese mening inn i en så usannsynlig hendelse som terrorangrepene 22. juli, og minner om at viktige hendelser hverken behøver å ha viktige årsaker eller få viktige konsekvenser.
Riktignok er virkeligheten et terningspill, og de samme terningene som ga oss norgeshistoriens verste terrorangrep kunne lett ha rullet annerledes, og gitt oss alt fra et mislykket angrep til et som var langt verre.
Men dette er en naiv vinkling. Angrepet var usannsynlig, men det skjedde faktisk, og det både hadde en meningsfull årsak, og kan ha meningsfulle konsekvenser.
Av en eller annen grunn hevder Dag og Tid at jeg bor på Fornebu, det må være fordi de har gjort oppslag på telefonnummeret og funnet arbeidsplassen min? På den positive siden har de ikke oversatt innlegget til nynorsk. Jeg må derfor gå inn i meg selv og ta mine fordommer mot nynorskskrivende til revurdering.
Anders Behring Breivik er ikke counterjihadist eller høyreekstremist. Han er ikke en gang skikkelig islamkritisk. Til det er han altfor sleivete og lettvint i sine “analyser” – som dessuten viser seg å være andres tankegods. Det eneste som engasjerer ham dypt og inderlig, er Anders Behring Breivik. Og han har kommet til kort i omtrent alt han har forsøkt seg på, og blitt avvist i alle miljøer han har oppsøkt. Han er en skikkelig taper, som helst vil identisere seg med velutdannede europeiske unge menn, men som ikke får det til. Ingen utdanning, ingen jobb, ingen inntekt. Tapere av dette format har behov for å legge skylden på noen andre. Det blir da gjerne “samfunnets” skyld at han kommer til kort, og samfunnet som blir mål for hevntanker. Men en hevn på “samfunnet” må jo synes av det samme samfunn. Ellers blir det ingen hevn. Og for å synes ordentlig, trengs en scene (regjeringskvartalet og Utøya), kulisser (liksompolitisk engasjement stjålet av “Fjordman” m.fl.), og kostymer (jfr. bildene av seg selv han har publisert). Drap på 77 mennesker, og skader på et utall andre, samt materielle ødeleggelser for hundrevis av millioner, har ett eneste formål: Å plassere ABB i historien, noe han aldri ville ha fått til ellers. Det såkalte “Manifest” er bare et vrøvlete og gjennomsiktig forsøk på å dekke over at han er en ynkelig rotte.
Det er mulig. Men hvorfor tror du det er sannsynlig? Mitt utgangspunkt er at når noen over lengre tid uttrykker hvor sterkt de hater noen, og samler sammen en bok om dette, og deretter dreper de de hater, ja så er den mest troverdige forklaringen at det var nettop derfor de drepte dem.
Det er den enkleste, mest troverdige forklaringen, inntil vi vet noe mer. Å finne opp en annen forklaring, fordi det er så usannsynlig at noen skulle angripe Arbeiderpartiet _fordi de hater Arbeiderpartiet_, er historisk uvitenhet. Hitler hadde ingen bedre grunn for å drepe jøder, eller Pol Pot for å utrydde folk med briller. I begge tilfellene var det sikkert snakk om dypt forstyrrete ugjeringsmenn, men du kommer ikke langt med å forstå handlingene deres uavhengig av ideologien deres.
Det er mange grupper opp gjennom historien som har blitt utsatt for langt, langt, langt verre ting enn det ABB mener seg utsatt for, uten at de av den grunn har gått hen og ment at deres politiske oppfatninger er mer verdt enn andre menneskers liv. Folk som har et nogenlunde ok ego, vil ikke en gang tenke på å drepe noen for noen ydmykelser i et tøft politisk debattklima. Men en klinisk narsissist er ydmykelser utålelig.
Dette handler ikke om legitimt sinne, men om ideologier som skaper en alternativ virkelighet med egne helter og fiender. Du må gjerne påpeke at den typen mennesker som tiltrekkes av ideologisk vold har syke personlighetstrekk. Men det er ideologien som setter det hele i system, og gjør det meningsfullt med handlinger de ellers aldri ville tenkt på.
Jeg har altså ingenting mot at man spekulerer i om Behring Breivik er “gal”. Han er åpenbart ikke normalt frisk. Problemet er når det plasseres et (usagt) “bare” foran. “Bare” en gal manns verk. Altså meningsløst. Dette er å flykte fra alt vi har lært av et århundre av ideologisk vold.
Og i dag melder VG nett at den lokale Frp-toppen Trond Røed legger ansvaret for Utøya-massakeren på offeret: arbeiderpartiet. Breivik gal?
@Øyvind.
Argumentasjonen din om at ABB ikke er en såkallt counterjihadist overbeviser ikke meg. Nesten alle i denne “bevegelsen” resirkulerer det samme tankegodset, og det er få orginale tanker. ABB har skapt sin rolle innen denne bevegelsens univers, krigeren og soldatens rolle, på jakt etter sin arete og fullbyrdelse av sin skjebne, sitt potensiale, innen sitt og det høyreekstreme counterjihad ideuniversets logikk.
Han er ikke gal (det er lone wolf terrorister nesten aldri ), han var fanget i en dødelig og eskalerende kombinasjon av personlighetsmessig disposisjon og counterjihad propagandaens logikk/retorikk og verdensbilde.
ABB er det selvutnevnte våpenet, men han er ikke den som sikter. Siktet holdes i felleskap, til-siktet eller ei, av alle de med dystopisk retorikk rundt den vestlige kulturs undergang i møtet med den påståtte islamske islamiseringsstrategien, der de islamliberale er forræderene.
Jeg tror forræder-retorikken en sentral, den skaper en åpning for den destruktive kraften i ABB`s personlighetsavvik og erfaringsgenererte aggresjon/hat til å utvikle seg til de handlingene han har gjennomført.
Forreæder retorikken er derfor noe vi ikke lenger kan se forbi, og stilltiende akseptere som kun ubehagelig retorikk. Den er mer. Den er siktet, som venter på neste ensomme ulv.
Pingback: En naiv vinkling | Bjørn Stærk