Fritt Ord gir 2,5 millioner til 16 bloggere. Jeg er lunken til prosjektet, ikke så mye for og ikke så mye mot. Men utdelingen har fått meg til å tenke på hvordan jeg selv ville prioritert hvis jeg skulle dele ut slike midler.
For, ja, jeg synes document.no godt kunne fått støtte. Jeg liker ambisjonene deres. Og jeg liker raseriet deres ovenfor samfunnsdebatten forøvrig. Burn, Akersgata, burn.
Glem de konkrete meningene, de er ikke poenget.
Poenget er at med norsk medievirkelighet har du tre alternativer: Du kan spille med, (være Opplyst om Hva Som Skjer, og delta i debatten på en Saklig Måte), melde deg ut av den i avsky, (som vel jeg for det meste har gjort), eller gå til enslig frontalangrep mot det hele.
Og det er den siste gruppen av smågale, småfanatiske, og veldig veldig vrange mennesker som i blant endrer verden. Eller iallefall er det de som har det gøy mens de gjør det.
Det er de man burde bygge opp. Tonen kan ellers gjerne være saklig, det er ikke om å gjøre å være “kontroversiell”. Men hvis du ikke starter med det utgangspunktet at det er noe alvorlig galt med norsk offentlighet, og hvis du ikke drives av et ønske om å rive ned ting – hva er det egentlig du har å tilføre?
Mitt kriterie ville være å finne noen som ønsker å endre spillereglene, som ikke er fornøyd med rollene andre har definert for dem. Kanskje er det noen av de på denne listen. Men én havnet iallefall utenfor.