Men far, hva har du tenkt å gjøre i morgen, da?

Jeg er en gretten bokleser for tiden. Etter En nødvendig død har jeg lagt bort Richard Sennett’s The Craftsman, fordi han begår de vanlige journalist-tabbene om Linux og Wikipedia, Jack Vance’s The Demon Princes, fordi jeg vet han kan bedre enn uinspirert Batman in space, og nå kom jeg bare 60 sider i Thomas Hylland Eriksen’s Storeulvsyndromet før jeg begynte å bla.

I dette tilfellet skilles bok og leser uten stor bitterhet. Emnet er interessant: Hvordan kan mennesker i verdens rike samfunn finne lykken, og slutte å syte?

Men jeg har vært gjennom dette før, tenkt ca de samme tankene. Og da gjenstår det bare å irritere seg over filleting, som at Eriksen tror at nydarwinisme er en moralfilosofi som forteller oss at vi skal la genenes interesser bestemme, og de forventede sparkene mot kapitalisme og forbrukersamfunn.

Dette er ikke dermed feil bok for alle. Men jeg konkluderte på dette området for noen år siden, ca på følgende måte: Velstand gjør oss ikke lykkelige, men det legger til rette for at du selv kan velge lykke. Dette krever selvinnsikt, bl.a. kjennskap til hedoniske tredemøller og relative lykkebegreper, som Eriksen tar opp, og vilje til utforskning, til å prøve og feile med sitt eget liv.

Dermed er også erfaringene jeg gjør lite verdifulle for andre, fordi de er knyttet til mine evner og egenskaper. Det nærmeste jeg kommer er å anbefale stoikeren Epictetus, (hos Eriksen ikke engang nevnt), men ikke alle er egnet til å få noe ut av ham.

Men hva så? Din lykke, ditt ansvar.

Metal, screaming in Lightning

.. because once in a while some bloody stupid hair metal is exactly what you need. I mean: Bloody! Stupid! Hair!(?) Metal!

.. because all music should have such basslines.

.. because slightly out of tune can be slightly better.

Valgkamp 2009 – Kulturpolitikk

Kulturpolitikken min kan best beskrives som apatisk. Jeg bryr meg ikke om å bevare meningsbærende aviser og statlig kringkasting, og jeg tror at om man bare stoppet de fleste kultursubsidier og solgte NRK, så ville det vokse fram noe spennende etterpå. Etterhvert. Kanskje.

Jeg orker ikke være sterkt mot heller. Dette handler mest om at jeg lever i en annen kulturell verden. TV’en kastet jeg for et par år siden, avisene blar jeg gjennom tilfeldig når jeg finner dem. Kulturpolitikernes såkalte mangfold inkluderer sjelden den kulturen jeg bryr meg om. Jeg forventer heller ikke noe annet, men hykleriet provoserer, og gjør at jeg lander på et noe aggressivt skuldertrekk: Fjern pengene, privatiser alt, og se hva som skjer. Eller la være, hvis statskringkasting og statsopera er så forbannet viktig for dere.

Høyre og Venstre ønsker begge en fortsatt sterk statlig tilstedeværelse i kulturlivet.

Fremskrittspartiet ønsker å dele opp og privatisere NRK, og generelt redusere statlig kultursatsning. Samtidig snakker de ullent om “norsk kulturarv” og behovet for en norsk kulturkanon, og de antyder et skifte i statlig fokus fra elitekultur til folkekultur. Skal staten bli bokanmelder? Og hvorfor subsidiere det som er populært i utgangspunktet? Men det peker i riktig retning.

I dette spørsmålet lander jeg altså på:


Tidligere i denne serien: Uaktuelle partier, miljøvern, samferdsel og narkotika.

40’s movies marathon – part 12

The Wolf Man (1941, USA) – The thing I hate about these old horror movies is the part where the policemen and/or the dull hero and heroine look for rational explanations for those Mysterious Wounds on the victim’s neck. It goes on forever, as if that’s what the audience wants to see. No, it’s monsters, gypsies, and dramatic fog. Watched: 22 minutes. (Now compare this to a real masterpiece, The Devil and Daniel Webster, which never rationalizes, and is unreal from beginning to end.)

That Hamilton Woman (1941, UK) – Vivien Leigh plays Holly Golightly, a low-born beauty who becomes the lover of Lord Nelson. This is one of my favourite romantic dramas so far, full of perfect scenes, for which equal credit goes to Leigh, Laurence Olivier, and the script. True to its time, the movie emphasizes the similarities between Napoleon and Hitler, and ends on a spectacularly patriotic note. Watched it all.

Gasbags (1941, UK) – The comedy group’s name, The Crazy Gang, isn’t promising, but this is actually very funny. A couple of no-good soldiers get accidentally lifted off by airship to Germany, (which they think is Ireland), along with their fish & chips store. Favourite line: A German soldier picks up a poster that fell off their store. Another asks, “what does it say?” “Fish is good for you.” “Well, it’s more English lies!” In another scene, the soldiers interpret their beating by concentration camp guards as an initiation ceremony, and proceed to beat up each other. Watched it all.

Jeg smakte på navnet. Kaja Bye.

Vi fikk utdelt signerte Jan Mehlum-bøker på jobben før påske. Når noen strekker seg så langt for å anbefale en forfatter til meg så takker jeg alltid ja – sterke bokanbefalinger er alltid verdt å følge. Men etter min forrige norsk krimbok, Jo Nesbø’s Hodejegerne, åpnet jeg En nødvendig død uten forventninger. Det fortjener den heller ikke.

Vi møter en av landets mange enslige snushaner med hund og sympatisk Defekt, (i dette tilfellet lett stamming), og en av landets mange vellykkete forretningsmenn med pen fasade og mørke hemmeligheter. Altså ikke mørke hemmeligheter, han er bare slem mot kona. Politiet bryr seg ikke, men det gjør advokat Svend Foyn.

Det er noe uambisiøst over denne typen krim, med disse forbannet hverdagslige problemene. Det skal være så virkelighetsnært, og dermed blir det også kjedelig. Virkelighetsnært med en bitte liten edge i form av Syrlige Observasjoner:

Damene som trippet rundt i vestibylen var som klippet ut av en amerikansk advokatserie. En norsk utgave av Ally McBeal serverte kaffe mens jeg ventet. Hun var minst like anorektisk som originalen.

Å herregud. Jeg skal skrive en spenningsroman: “Monsteret kom mot oss. Det så ut som monsteret i Alien. Har du sett Alien? Akkurat sånn.”

Etter 50 sider går jeg over til å skumlese. Der har vi mordet ja, så noen forviklinger som trekker hovedpersonen dypere inn i spillet, og til slutt den lille twisten. Sånn. Ferdig. Neste. (Btw, om kollegaen som kjøpte inn Mehlum skulle lese dette: Kan jeg få velge neste år?)

Valgkamp 2009 – Narkotika

Den dagen våre etterkommere skal dømme oss, og det skal de, slik vi dømmer våre forfedre, så er det narkotikakrigen de vil ta oss på. Vi setter folk i fengsel for å selge ufarlige stoffer. Vi tvinger de som er avhengige av farlige stoffer til å leve på kanten av stupet, med dyre, urene stoffer og dårlige hjelpetilbud. Vi har skapt en gigantisk undergrunnsøkonomi som fyller storskurkenes bankkontoer med penger og fengslene våre med småskurker.

Narkotikakrigen er muligens den største forbrytelsen i Norge, Europa og USA i dag.

Den er også ikke et tema i valgkampen. Man diskuterer småjusteringer. Litt mer av dette, eller mindre av dette. La oss prøve strengere straffer, dere, kanskje det hjelper?

Ungdomspartiene tenker nytt. Unge Venstre har kommet lengst, med et klart prinsipp om at avhengighet er en sykdom og bør behandles deretter. FpU går i samme retning. Unge Høyre er tydeligvis mer i tenkeboksen, dog i riktig tenkeboks.

Men hva hjelper det? Generasjoner av unge har ledd av narkotikakrigen – men videreført den når de fikk makt selv. En dag må det snu, men når?

Dette handler om å hjelpe misbrukerne av farlige stoffer, men også om frihet til å bruke de ufarlige. Jeg er heldig: Mine rusmidler er kaffe og alkohol. Hadde disse blitt innført i dag ville det vært på resept eller gatehjørne.

Ingen partier vil i dag stoppe hykleriet. I dette spørsmålet lander jeg derfor på følgende politiske ikke-gruppering:

If you wish to walk no farther with me, reader, I do not blame you

Gene Wolfe - The Book of the New Sun, Volume I (Gollanz Fantasy Masterworks)I tried to read the first volume of Gene Wolfe’s collected The Book of the New Sun two years ago. I thought I had the book under control. There’s a torturer who is expelled from his guild for showing mercy to a client, and is sent to work as an executioner in a remote city. On the way he meets some people and .. then he starts walking in a Botanical Garden where space and time is warped in confusing ways, and this goes on and on, and .. I just fell off. Full stop.

I always knew the fault was in me and not the book. Wolfe’s The Fifth Head of Cerberus was no less strange, but it paid off. Also, I didn’t know how to read back then. Less demanding books distracted me. Wolfe requires attention, and on this second attempt I was prepared to give it to him.

This determination allowed me, this time, to appreciate The Book of the New Sun for what it is: One of the great works of fantasy, a surreal play on myth and symbolism.

I still don’t know what’s going on, though. I recognize motifs, echoes. When I’ve finished the series I’ll dig into it deeper, and see what order there may be beneath the chaos, but I don’t need there to be one. A mesmerizing enigma is valuable for its own sake.

Valgkamp 2009 – Transport og samferdsel

Holdningen min til partienes samferdselspolitikk er uforskammet selvsentrert. Jeg er kun opptatt av hva den vil bety for Oslo. Årsaken er at jeg vet for lite til å si hva som er best for resten av landet. Vei? Tog? Tja? Når jeg reiser ut av Oslo er det med fly ut av landet, eller med tog i Østfold. Jeg velger derfor å tro at partiet som har den beste forståelsen av transportutfordringene i Oslo også har en god forståelse av hva som skjer nord for Lillestrøm og vest for Drammen.

Ståstedet mitt er småradikalt: Jeg er for kollektivtransport, sykkelstier, bompenger og rushtidsavgift, og sterkt mot jobbpendling med bil. Ikke av miljøhensyn, men fordi det er irrasjonelt å flytte hele befolkningen i Oslo-området til og fra jobb hver dag ved å dedikere 5 meter asfaltstripe til hver eneste en av dem. Det går ikke.

Bilen som frihetssymbol? Ikke når du kjører fra A til B, og B til A, samme rute hver eneste dag.

Noen trenger å kjøre bil til jobben. Flott, men mange trenger ikke.

Fremskrittspartiet er det store interessepartiet for bilister. De snakker mye om hvor lite bilistene får igjen for det de betaler, men bilkjøring i en storby medfører negative eksternaliteter i form av køer som bilistene ikke er i nærheten av å betale for. La dem betale.

Høyre står i dette spørsmålet litt sånn midt i mellom.

Venstre kommer igjen klart best ut. Samferdselspolitikken ga stemmen min til Venstre i forrige lokalvalg, og det kommer til å veie tungt denne gangen også.

Altså:

Valgkamp 2009 – Flere landsmøtevideoer

Tone Therese Johansen i FrP forsvarer private barnehager. Som ansatt i et privat firma er jeg tilbøyelig til å være enig i at man ikke nødvendigvis blir slem bare fordi man har en privat arbeidsgiver:

Hanne M. Blåfjelldal fra FpU sier at valgfrihet er viktigere enn integreringshensyn. Ja!

Sylvi Listhaug i FrP er for valgfrihet, vil at staten ikke skal legge sin “klamme hånd” over familien, og har full respekt for alle som velger annerledes enn henne selv. Hun foreslår derfor at .. staten skal forby homofile å gifte seg?!

Jeg er enig med det Unge Høyre-leder Henrik Asheim sier her. Men hvorfor får jeg følelsen av å bli snakket ned til?

Høyre har visst allerede ansatt stemmen og komponisten de skal bruke i TV-reklamene sine om det skulle bli tillatt, og gir dermed enda et argument til oss som er mot politisk TV-reklame av rent estetiske årsaker:

Johan Lund Furunes i FrP vil redusere landbrukssubsidier og reguleringer. Istemmes:

Dag Vige i Venstre argumenterer for at H/V/FrP-vinglere som meg ikke bør stemme Venstre: