Category Archives: Opinions

Mikropartiene – kjerringene mot strømmen

Ny partivurdering i blåbloggen på dagbladet.no: Mikropartiene – kjerringene mot strømmen.

Bak den grå merkelappen “andre” gjemmer det seg viktige demokratiske prosesser. Når velgerne ikke lenger stoler på noen av de store partiene, kan de opprette sitt eget. Som regel blir det ikke noe av. Som regel blir disse partiene et fåfengt protestrop fra ekstremister og snevre enkeltsakbevegelser.

Men prosessen er viktig, og vi bør ikke for lett le av mikropartiene. Alle partier starter med noen få personer som brenner for noe ingen andre bryr seg om. I blant blir det noe av.

Resten kjemper tapte saker. Men jeg har respekt for disse kjerringene mot strømmen. Det er noe vakkert med noen som ser på samfunnet rundt seg, og sier: “Dere tar feil, alle sammen. Nå går jeg min egen vei, og så er det bare å følge etter når dere innser at jeg har rett.”

Er det bortkastet å stemme på dem? Ja, hvis du tenker i forhold til Stortingsrepresentanter og regjering. Nei, hvis du tenker i forhold til å introdusere nye stemmer i norsk politikk. Det er ikke mye som skal til. Det er uansett lite sannsynlig at din stemme avgjør et mandat, så du kan like gjerne stemme på en sak du tror på.

Les resten. Se også Mihoes bidrag.

Hvordan kan friheten fylles med innhold?

Høyre trenger å gjenoppdage konservatismen, skriver Torbjørn Røe Isaksen i Høyre om!, og tar oss med på en vandring i konservatismens historie, fra Burke til Hayek.

Konservatisme handler for Isaksen om ydmykhet i forhold til vår evne til å ville en bedre verden. Konservatismen må bygge på liberale verdier, som setter enkeltmennesket og dets frihet i sentrum. Den må respektere tradisjoner, fordi vi ved å rive opp det eksisterende ved roten risikerer kaos. Reformarbeid må gå ett skritt om gangen.

Isaksen avgrenser konservatismen mot de som vil gjøre politikk til noe rent materialistisk. Markedsliberalismen reduserer mennesket til frittstående økonomiske aktører. Konservatismen er for markedsøkonomi, men ser også mennesket som en del av felleskapet. Politikk må være for hele mennesket, ikke bare mennesket som økonomisk aktør.

Det er flott å se at Hayek står i Høyres bokhyller. Hayek er en av de viktigste tenkerne i vår tid, og er forøvrig relevant også for venstresiden.

Men Isaksens konservatisme ser jeg ikke poenget med. Den blir et sett med tommelfingerregler som på den ene siden mange er enige om, (de utopiske drømmene er forlengst døde), og som på den andre siden er av tvilsom relevans i en verden som endrer seg radikalt fra år til år. Hva betyr det å respekterer tradisjoner som vokste fram i en verden som ikke finnes lenger?

Konservatisme er også en ganske tynn nisje å bygge et parti på. Stengt inne mellom Arbeiderpartiet, Venstre og FrP, hva er igjen for et konservativt Høyre?

SV – sosialisme er ikke hva det var

Ny partivurdering i blåbloggen: SV – sosialisme er ikke hva det var.

Husker du hvordan høyresiden for fire år siden var redd for “sosialistene”, og for hva som ville skje hvis sosialistene kom til makten? Ting har endret seg. I dag er det ingen som antyder at SV vil innføre proletariatets diktatur i Norge. Kristin Halvorsen har vært finansminister i fire år. Dovre har ikke falt, og vi er fremdeles en kapitalistisk velferdsstat.

Høyresiden er nok både litt lettet, og litt snurt fordi de ikke kan mane sosialistspøkelset i årets valgkamp. Men SV har vel også et dilemma? Er de ingenting mer enn Arbeiderpartiets idealistiske lillesøster?

Les resten

Se også Mihoe og Hjorthen.

Hva mener regjeringen om overvåkningsdirektivet?

Nytt innlegg i blåbloggen på dagbladet.no: Hva mener regjeringen om overvåkningsdirektivet?

Den siste uken har det pågått en kampanje blant norske bloggere mot å innføre EU’s datalagringsdirektiv i Norge. Mer enn 100 skribenter og politikere fra høyre til venstre har samlet seg om et krav til regjeringen om å si klart ja eller nei til dette direktivet før vi går til valg i september.

Hva er dette for noe, og hvorfor bør du bry deg?

Les resten.

Partivurdering: Venstre

Hver uke fram mot valget skal jeg, Mihoe og Hjorthen vurdere de ulike partiene for dagbladet.no, gjennom henholdsvis blå, røde og tvilende briller.

Først ut er Venstre. Her er mitt bidrag: Venstre – den smarteste eleven i klassen. Og her er Mihoes og Hjorthens. Neste uke: SV.

Og jeg som trodde jeg kunne slutte å skrive om valget, nå som jeg hadde bestemt meg.

Et parti som dessverre må utelates fra dekningen av rent tekniske årsaker, (det ble stiftet i forgårs på et utested, og stiller ikke i noen fylker), er Astrid Melands parti Grått, med mottoet: Grått – det vil helst gå godt. Partiet står for å ta det helt med ro, for det går nok bra uansett. Initiativet berømmes, og jeg ønsker dem alt vel i kommunestyre- og fylkestingvalget i 2011.

Magnus Marsdal tar feil om IT-sektoren

En rettelse til Magnus Marsdal, som i Frp-koden ironiserer over dotcom-tidens tro på at den enkelte arbeider skulle stå i sentrum, og få et arbeidsliv hvor man “blir utfordret, lærer noe nytt og kan utfolde seg i et miljø som skaper trivsel.”

Noen mente at de ansatte nå hadde kontroll over “de nye maktstrukturene” i arbeidslivet: “Ansettelsesintervjuene blir snudd på hodet, ved at søkerne intervjuer ledelsen om hva slags muligheter og fordeler bedriften kan tilby. [..]

Snart [etter dotcom-kræsjet] sluttet selv den mest entusiastiske selveierhjerne å omtale seg som “gullsnipparbeider”. IT-folk begynte tvert imot med fagorganisering.

Men 8 år senere er det fremdeles få i IT-bransjen som organiserer seg. De finnes, men er så usynlige at at jeg har aldri opplevd at fagorganisasjoner stiller seg i veien for f.eks. lønnskutt eller oppsigelser.

Det synes jeg er flott. Tilsvarende er det i IT-bransjen fremdeles høy fokus på å “bli utfordret, lære noe nytt, og utfolde seg i et miljø som skaper trivsel”. Ansatte ses på som kunnskapsarbeidere, som, i marxistisk sjargong, eier sine egne produksjonsmidler, hjernene sine. Når du søker jobb i en IT-bedrift har du forventninger til videreutdanning og ansattgoder, og jobbintervjuer handler like mye om å selge bedriften til jobbsøkeren som omvendt.

Jeg kan også love at det siste en IT-leder ønsker seg er en kuet ansatt som blindt og lydig følger ordre. Ansatte forventes å tenke selv, og ta ansvar. Jobbsøkernes forhandlingsposisjon endrer seg i takt med arbeidsmarkedet, men dette gjør ikke.

Faen heller, det får bli FrP i år

Jeg dras mellom den sosialliberale siden av Venstre og den markedsliberale siden av Fremskrittspartiet. Når stemmen min i år nok går til FrP er det bl.a. fordi jeg er enig med dem i mange saker, flere enn jeg var klar over før jeg begynte denne gjennomgangen. Dette er ikke de sakene som får oppmerksomhet, men de er viktige for meg.

Det som til sist avgjør drakampen er at Venstre nekter å sitte i regjering med FrP. Venstres kompromissløse holdning til Fremskrittspartiet og alt dens vesen provoserer meg. Venstrefolk forteller meg alltid hvor lang avstanden er, men jeg er beviset på det motsatte.

Høyre står nølende sånn midt i mellom. Jeg ble skuffet over deres forrige regjeringsperiode, og jeg har ikke funnet en eneste sak hvor Høyre gjør meg entusiastisk. Høyre må finne seg selv.

Det vil være sunt for Norge å få outsider-partiet FrP i regjering. FrP er en koalisjon av de som i flere tiår har stått utenfor norsk politikk. Det er en merkelig, rotete, stygg koalisjon, men på sitt verste er de ikke så farlige som motstanderne vil ha det til, og på sitt beste har de interessante tenkere og nye ideer. Norsk politikk trenger nye markedsliberale ideer, og den trenger å få et uhysterisk forhold til sin egen befolkning.

Derfor stemmer jeg nok FrP. Jeg gjør det uten å unskylde islamfrykten deres, og jeg gjør det vel vitende om at min stemme i Oslo kan hjelpe kristenkonservative Sylvi Listhaug inn på Stortinget. Politikk handler om skitne kompromisser. Dette er mitt.

Valgkamp 2009 – Sakene så langt

Jeg har de siste månedene gått gjennom partiene sak for sak for å finne ut hvem jeg skal stemme på. Fremgangsmåten har vært at jeg først formulerer hva jeg selv står for, og deretter finner ut hva partiene sier om dette i partiprogrammene. I blant har jeg blitt overrasket over hvem jeg landet på.

De aktuelle partiene har vært Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet. De uaktuelle partiene har jeg ignorert, noe jeg synes andre politikkbloggere også kunne gjøre i blant. Fortell hva dere er for, ikke bare hvem dere er mot.

Status så langt er:

Miljøvern – Venstre, og få gjerne kjernekraftverk med i programmet også
Samferdsel – Venstre, fordi bilpendling i storby er irrasjonelt
Narkotika – Ingen, måtte våre etterkommere tilgi oss
Kultur – Fremskrittspartiet, la oss fjerne pengene og se hva som skjer
Utenrikspolitikk – Høyre, men vi er og forblir et irrelevant land
Skole – Fremskrittspartiet, fordi vi trenger eksperimentering og valgfrihet
Innvandring/integrering/islam – Splittet mellom Høyre, uten entusiasme, og virkelighetsfjern PK-drøm
Helse – Fremskrittspartiet, fordi privat-ansatte leger ikke er slemme
Skatt og økonomi – Fremskrittspartiet, fordi vi har en forvokst Kjekt å ha-stat

Det er flere saker jeg kunne gått gjennom, men jeg tror det er på tide å ta en avgjørelse. Hvem blir det, og hvorfor? Prioriterer jeg det sosialliberale i Venstre eller det markedsliberale i FrP, eller går jeg balansegang med Høyre? Følg med!

Valgkamp 2009 – Skatt og økonomi

Jeg vil ikke ha skattelette for meg selv. Jeg tjener over gjennomsnittet, og har nok til mine behov. Det blir merkelig når, desto mer folk tjener, desto mer opptatt blir de av å redusere skatten sin. De som trenger skattelette er jo de med middels eller lav inntekt, og huslån og familie.

Man bør ikke ta pengene til folk uten å ha en veldig god grunn for det. Staten drives i dag etter Kjekt å ha-prinsippet. La oss iallefall kutte bort de mindre viktige offentlige utgiftspostene, og gi disse pengene tilbake til innbyggerne. Det er f.eks. 12 milliarder å hente i å oppheve jordbruksavtalen.

Samtidig bør vi effektivisere de nødvendige utgiftspostene. Staten er et tungrodd firma, og som eiere bør vi stille krav til hvordan den løser oppgavene vi gir den.

Ut over dette er jeg mer opptatt av ryddig skatt enn av lav skatt. La oss forenkle skattesystemet. Skattesatsen behøver ikke være flat, men jeg vil fjerne alle særunntak og særavgifter. Dette vil det bli bråk av, men det burde være et langsiktig mål.

Venstre bryr seg lite om skatteletter. Høyre og FrP står for mye av det samme, ikke så langt fra meg. Forskjellen mellom dem er at FrP vil bruke mer oljepenger, noe jeg ikke har noen mening om. Men Høyre gjorde bare småjusteringer på dette området sist de satt i regjering. Da hjelper ikke gode prinsipper. Andre folk må til. I denne saken lander jeg derfor på:
Tidligere i denne serien: Uaktuelle partier, miljøvern, samferdsel, narkotika, kultur, utenrikspolitikk, skole, innvandring/integrering/Islam og helse.

Hemningsløs overvåkning gjør oss ikke tryggere

Alle som mener noe om overvåkning og sikkerhetstrusler må gjøre seg kjent med Bruce Schneier. Mange tror de forstår problemstillingen: All sikkerhet går på bekostning av personlig frihet. Vi må derfor finne den riktige balansen mellom å leve trygt og å leve fritt.

Men som Schneier skriver, bl.a. i boken Schneier on Security, kan du ikke stole på instinktene dine for hva som gjør deg trygg. Mange tiltak, så som de fleste sikkerhetstiltak på flyplasser, begrenser friheten din uten å gjøre deg tryggere. Andre, så som å låse døren til cockpiten i et fly, gjør deg mye tryggere uten å begrense friheten din.

EU’s datalagringsdirektiv, som sier at all informasjon om hvem du kommuniserer med, og hvor du var da du gjorde det, skal lagres i inntil to år i tilfelle politiet finner ut at de har behov for å vite det, begrenser privatsfæren vår, uten å gjøre oss spesielt tryggere. Kriminelle og terrorister kommer seg rundt dette. Vi andre gjør ikke.

Alle overvåkningsmuligheter blir før eller senere misbrukt. Målrettet og velbegrunnet overvåkning kan gjøre oss tryggere, vill og hemningsløs lagring av alt som kanskje blir nyttig en dag gjør oss bare mer overvåket.

Flere partier har allerede sagt nei til å innføre datalagringsdirektivet i Norge. Regjeringen har ikke. Regjeringen plikter å ta et klart og begrunnet standpunkt til dette før valget, slik at velgere som bryr seg om personvern kan stemme på riktig grunnlag.